fredag 27. mars 2009

Hva er dette, mor?

Spørsmålet kom fra datteren min under en tur på Brusand nylig. Jeg kunne fortelle henne at da vi fant slike ’skall’ på Orre-stranden i min barndom, trodde vi at det var barder fra hval. Jeg kunne også si at det var jeg nesten 100% sikker på var feil. 

Etter at det var sagt, hadde jeg ikke noe fornuftig å tilføye, og vi ble enige om at jeg jo kunne prøve nettet. Men så manglet jeg søkeord. Da kom jeg på at min storebror har et mangfold av ferdigheter og kunnskaper, og sikkert ikke hadde tillatt seg å la et slikt kunnskapshull forbli utettet. Han skuffet meg ikke, og kunne fortelle meg at dyret som har et slikt ’skall’ i kroppen sin er en liten blekksprut som heter sepia officinalis
 
Sepia, blekksprutslekt i ordenen Sepioidea. Tiarmede blekkspruter; den best kjente arten, Sepia officinalis, lever i Middelhavet og Atlanterhavet, og er den eneste arten som også er funnet i norske farvann. Spises meget i sørligere land. Den har et flatt, porøst skall skjult inni kappen. Når dyret dør, kan skallet holde seg flytende og driver ofte i land langs vestkysten av Norge. Det kalles hvalspø og brukes som kalkkilde til burfugler, og pulverisert som poleringsmiddel. Av dyrets «blekk» utvinnes farge. (Store norske leksikon)  

Det viser seg altså at skallet har litt med hvaler å gjøre likevel: hvalspø kalles det på norsk. Hva hvalen har med det å gjøre fant jeg imidlertid ikke noe svar på, bare et ymt: 

Hvalspø er egentlig et innvendig skall enkelte arter blekksprut (Sepia) har. Det er porøst, og for blekkspruten fungerer det både som skjelett og svømmeblære. Det sankes i naturen i strøk der blekkspruten er tallrik. Hvordan det har fått navnet hvalspø kan vi forestille oss når vi vet at blekksprut er hvalens yndlingsføde.  

Siden Google lurte på om jeg mente hvalspy da jeg søkte hvalspø, måtte jeg jo undersøke om det var synonymer. Men nei, hvalspy er noe mye mer eksklusivt  (ambra - men er det spy fra hvalen?*)
men neppe like nyttig: I A. Vogels planteleksikon fant jeg nemlig mer utfyllende informasjon:  

Det hvite ryggskallet til blekkspruten (Ossa sepia) blir også benyttet. Slike hvite skall (Marina) fra døde dyr brukes medisinsk som middel til fremme av knokkelsubstansdannelsen og innenfor folkemedisinen som feber- og magemiddel. Det tjener også som ingrediens i tannpulvere, som slipemiddel for treverk, dessuten bruker burfugler å kvasse nebbet sitt med slikt pulver. De harde skallene (Pescheria) som tas fra levende dyr, brukes til å lage støpeformer for gull. 

Så hvalspø har faktisk både et eksklusivt navn – smak på det: Ossa sepia – og det brukes til eksklusive formål: støping av gullsmykker Neste gang jeg finner hvalspø skal jeg ta noen av dem med meg hjem. Ikke for å fremme knokkelsubstansen min. Men for å legge ut på altanen til de frie småspurvene som sikkert vil bli glade for å få noe å kvesse nebbene sine på! (Pulver er for ufrie pyser…) 

*** 
*Oppdatering: Jeg anser saken for oppklart:


***

18 kommentarer:

  1. Ikke sikkert det med hvalspy er helt borte alikevel, Titta. På en australsk hjemmeside der de handler med hvalspy (ambra) står det i hvert fall blant annet følgende om stoffet:

    Ambergris is formed in the intestines of the sperm whale in response, it is thought, to irritation caused to the stomach lining of the whale from the sharp,indigestible, parrot-like beaks of squid. The squid is a staple part of the sperm whale diet.

    SvarSlett
  2. Se det, ja!

    Kan da 'spø' bety 'utløser av spy', tro?

    SvarSlett
  3. Kan vel også bety noe spisst, jamfør spyd, spett, spøte (som kånene på Jæren spøde med).
    Men jeg vet ikke, jeg bare spør...
    Sida er forresten ikke australsk, men new-zeelandsk.

    SvarSlett
  4. Takk - jeg går for slektskapet med 'spøte'!

    Her på Varhaug kan noen faktisk si: 'eg he spytt i heila dag' - og da har de ikke vært syke, bare ivrig opptatt med strikketøyet...

    SvarSlett
  5. Jeg syntes også det var logisk at hvalspø er små spisse greier som hvalfangere kunne finne store mengder av i spermasetthvalene når de slaktet dem.
    Men: nå har jeg sjekket den trykte utgaven av Store Norske Lesikon fra 1999, og der er hvalspy og hvalspø synonymer! Jeg siterer:
    "hvalspy, hvalspø (farmakologisk os sepiae), langs vestlandskysten betegnelse på det porøse ryggskallet (innefor huden) hos tiarmede blekkspruter i slekten Sepia. Slike skall driver ofte i land langs skjærgården og ble tidligere antatt å være oppkast av hval. Brukes som kalktilskudd til burfugler. Tidligere brukt til fremstilling av tannpulver."
    Med andre ord er det mange teorier. Heldigvis har ingen monopol på sannheten, så ingen grunn til å bli hvalsprø...
    Skal vi prøve oss med at hvalspy er oppgulpet ambra som følge av for mange hvalspø i magen?

    SvarSlett
  6. Du er jamen iherdig! Og har sendt meg på nye søk – denne gang etter opplysning om ’ambra’.

    I følge Store Norske (nettutgaven) er ambra ikke noe hvalen spyr opp, men noe den støter ut av tarmen:

    ”ambra. (gj. it. fra arab.), vokslignende masse med en moskuslignende lukt. Dannes i tarmkanalen hos spermhvalen”

    En noe uryddig artikkel i Wikipedia støtter også antakelsen om at stoffet kommer fra tarmen:

    ” Siden nebbene til kjempeblekkspruter har blitt funnet i ambraklumper, har vitenskapsmenn teoretisert at hvalen produserer stoffet for å beskytte innvollene mot harde, skarpe objekter den har fått i seg.”

    Og videre:

    ” Ambra finnes i klumper med forskjellig form og størrelse, fra 14 gram til 45 kg eller mer. Når den først støtes ut eller fjernes fra hvalen, er stoffet blekt hvitt på farge (noen ganger med svarte årer), mykt og med en sterk lukt av avføring.”

    Dette er jo mye mer plausibelt enn det som står i Dagbladoppslaget hvor hvalspy = ambra blir forklart slik:

    ” Det er spermhvalene som langt til havs kaster opp sekretet, fordi de ikke klarer å fordøye det.”

    Jer er nå blitt ganske så sikker på at å kalle ambra for hvalspy er desinformasjon, og at ’hvalspy’ og ’hvalspø’ faktisk e r synonymer.

    Og spy kan jo både brenne og s t i k k e - så det kan fortsatt være en etymologisk link til st(r)ikketøyet :-)!

    Men siden ’hvalspy’ = ambra finnes flere steder enn i Dagblad-oppslaget, vil det antakeligvis bli ’sant’ på folkemunne og kanskje ende opp i de norske ordbøkene. Der finnes foreløpig ingen av ordene.

    SvarSlett
  7. Men er da hvalspø/hvalspy ambra eller sånne blekksprutbein?

    SvarSlett
  8. Som jeg skrev i kommentaren:
    "Jeg er nå blitt ganske så sikker på at å kalle ambra for hvalspy er desinformasjon, og at ’hvalspy’ og ’hvalspø’ faktisk e r synonymer."

    Og at de betegner disse blekksprutbeina.

    Det er en masse språkbruk i nyere tid som for meg er feil, men som språkforvalterne har innsett er blitt 'riktig'. Aktiv språkbruk vinner alltid over det språklige opphavet i levende språk.

    Så siden googling forteller at 'hvalspy' = ambra, så er det ganske sannsynlig at det ender opp som korrekt. Til tross for at 'hvaldritt' hadde vært mer korrekt.

    Aktører i ambramarkedet har kanskje ment at det er mer salgbart at eksklusive parfymeprodukter kommer fra spy enn fra dritt?

    Hm. Jeg bør kanskje lage en bloggpost om ambra, som motgift mot desinformasjonen...

    SvarSlett
  9. Som det også står i Wikipedie: This substance has also been used historically as a flavouring for food, and some people consider it an aphrodisiac.

    Eat shit and get horny!

    Men så var det disse vakre, flytende kalkkildene; hvilken ende av hvalen kommer de ut av? Innkapslet sammen med avføringen? Eller gulper hvalen dem opp slik katten gulper opp hårballer når den har vært flink og sulten musejeger?

    Er det et ubrukt doktorgradstema her?

    SvarSlett
  10. Ja, kåtskapens verden er sannelig rik på uappetitteligheter. I likhet med gastronomien. Modne oster og utedasser har jo mye av aromaen felles, f.eks.

    Du lurer meg ikke ut på noe mer gransking av ossa sepias vandringer i hvalkroppen, Vigleik! I ambraartiklene berettes det om at slike kan finnes innkapslet i dette sekretet, så noen glir nok ned. Jeg velger å tro at ordet 'hvalspø' bygger på observasjoner fra hvalfangere og andre sjøfarende, og at hvalene altså også gulpet opp en anselig mengde av disse ufordøyelige delene av yndlingsmaten sin.

    Felicia - min datters dessverre trafikkdøde katt, var en flink musejeger. Men hun gulpet ikke opp så mye musehår, for sulten hadde hun stillet fra matskålen. Musene (og en gang en liten svidde!)ble lagt i kjellertrappen som bidrag til husholdningen...

    SvarSlett
  11. Nå lærte jeg noe nytt i dag også. Jeg har solgt hvalspø på apoteket for mange år siden. Men jeg har aldri visst at dette var noe man fant inni blekkspruten (eller hvalen for den saks skyld).

    SvarSlett
  12. kult! jeg har funnet en slik når jeg badet i saltvann! trodde det var et skjell eller noe, så jeg lot den være... men rart at det finnes blekkspruter langs kysten vår... O.o

    SvarSlett
  13. første gangen jeg så det skalle i en bok så trodde jeg det var et blpkjell,men det viste seg at det var et tiarmet blekksprut-skalle!
    :-)

    SvarSlett
  14. ARRRRGH AAAAAAHHHHHH IIIIOIOIOIOIOII BLÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ KAWASKILABA HYTGYUHFGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGGG J GYUFGHGCFVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVGJWSDFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFFNIOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOOHIBJHV CDFTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTTT eddddddddddddddddddddddddddfggefsfgsdfcdsdsdf

    SvarSlett
  15. jeg mener jeg trodde det var et blåkjell!
    argh!sorry

    SvarSlett
  16. GHVGHVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVVSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSSS

    SvarSlett
  17. Jeg velger å humre godmodig til alle de irriterte lydene, og regner med at de ikke er adressert til meg ;-)

    Og ja, det er liksom litt eksotisk med blekkspruter langs kysten vår.

    (Siden skj-lyden nå for tiden er i ferd med å bli til en utydelig suselyd, er det forresten ikke så rart at det er en ufordring å få skrevet 'blåskjell'. Et uforskammet konsonant-overlesset ord!)

    SvarSlett
  18. Ooophs! Dumper inn her i dag og ser at jeg roter med ortografien selv: det er kj-lyden som er i ferd med å bli en utydelig suselyd, selvfølgelig!

    SvarSlett

Innlegg kan bli revidert og flyttet på, så kommentarfeltet kan fremstå som pussig ved enkelte innlegg (dateringen).