Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise?

 

I 1. Mosebok 3,19 (1930-utgaven) heter det: I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for støv er du, og til støv skal du vende tilbake.

Nedenfor her er en artig vri på utsagnet basert på hvordan det er blitt tillempet i menneskesamfunnene gjennom historien: 

Fra "Asterix som gladiator"

Den glade barnesangen om Sankt Nikolas

Jeg har skrevet en del om Sankt Nikolas her og her, men velger å presentere den groteske barneversjonen for seg selv:

Først i en litt mild og vennlig, lett sensurert versjon:

Deretter kan det være lurt å putte fingrene i ørene, for stemmen skjærer - men melodien er jo munter, og flanellografbildene hyggelige og betryggende.

Historien, derimot:

Chorus:
They were three little children
Who went a-gleaning in the fields.

1. They went so much to, so much fro
That by the evening, they got lost.
They went to the butcher's house.
"Butcher, would you give us lodging?"
Chorus
2. "Come in, come in, little children
There's room, for sure."

No sooner had they come in,
Then the butcher killed them.
He cut them into small pieces,
Put them in the salting-tub as piglets.
Chorus
3. Saint Nicholas, after seven years,
Happened to pass in this field.
He went to knock at the butcher's door,
"Butcher, would you give me lodging?"
Chorus
4. "Come in, come in, Saint Nicholas.
There's room, no shortage of it".
No sooner had he come in,
Then he requested to supper.
Chorus
5. "I want some of the salted meat,
That's been for seven years in the salting-tub."
When the butcher heard that
He ran away from his house.
Chorus
6. "Butcher, butcher, don't run away!
Repent, God will forgive you".
Saint Nicholas went to sit down
On the edge of this salting-tub.
Chorus
7."Little children who're sleeping there
I am the great Saint Nicholas."
The great saint stretched out three fingers.
The little ones got up, the three of them.
Chorus
8. The first one said "I slept well."
The second one said "And I did too."
The youngest one added:
"I thought I was in paradise!"

Chorus

(Hentet herfra)

Guds storsinn er forbløffende!  Og barnekultur er sannelig ikke for pyser!  Da jeg var barn syntes jeg for eksempel at Smørbukks suppekoking var helt i orden.  I dag, derimot...

***

Itte no’ knussel (Barbra Ring)

Rik og barnløs satt Marte Svennerud, landhandlersken, på Svennerud gård og holdt bygdens tømmer i sin hånd. Kunne folk betale, drev Marte Svennerud ubarmhjertig inn like til siste øre. Kunne de ikke betale, slo hun en strek over hele regnskapet.

”Itte no’ knussel”, sa Marte Svennerud.

Så hendte det like under jul at lærer Hansen døde, og enken satt igjen med syv uforsørgede – i rene armoden. Presten sendte rundt liste for å få penger til begravelsen – og til å betale husleien. Listen kom selfølgelig først til Marte Svennerud. Den oppmerksomhet skyldte bygden henne. Men videre kom den heller aldri. Den gikk tilbake til presten med den påskrift:

Je bitaler    itte no knussel       Marte Svenneru

Hvor meget Marte Svennerud holdt på ikke å være knuslete, sparte hun alltid på d’en i Svennerud.

”Det der kunne bare én i hele bygda ha skrevet – og det er Marte Svennerud” – sa presten – han satte et komma etter ”bitaler”.

Så lot Marte Svennerud spenne for – anbragte sin mektige person på baksetet – og fylte hele sluffen med små og store poser fra butikken, og så kjørte hun til lærer Hansens enke.

Hvis noen etter den visitten hadde spurt lærer Hansens barn om hvordan det vakreste kvinnfolk i verden så ut, ville de alle sammen ha forsikret at hun hadde tre haker og små lyseblå øyne – sånn som Marte Svennerud.

Men lillejulaftens morgen gled lærer Hansens enke i kjellertrappen – falt ned og slo seg, så hun døde fra barneflokken sin noen timer etter.

De fem grisene/ Five little Piggys

Barnebarnets yndlingsregle!  Fryd når lilletåen fanges på slutten av Prøysens tekst! 

Som bestemor (ikke som barn, ikke som mor) begynte jeg imidlertid å  irriterte meg over at Prøysens tekst i liten grad stemmer med illustrasjonene, derfor har jeg lagt til en engelsk versjon. 

Illustrasjonene er av Feodor Rojankovsky som har bidratt raust til gode opplevelser i min barndom.

Nyt!

One little Piggy went to market,

one little Piggy stayed at home,

one little Piggy had a roast beef,

one little Piggy had none.

And one little Piggy cried "wee! wee! wee! all the way home.

***

Hva vegger kan skjule

Lussi har kommet seg ut av veggen - flere følger etter!

***

Vuillard, og snille jenter

”På veg mot kassane møtte blikket hennar blikket til Vuillard. Og det var heller ingen talemåte: Han såg på ho. På ho. Med milde auge.  Sjølportrett med stokk og stråhatt…”  (Gavalda: ’Saman er ein mindre aleine’ side 206)

Jeg hadde aldri verken hørt om Vuillard eller sett noen av hans malerier, så jeg tok et billedsøk. Der fant jeg en bitteliten utgave av det aktuelle selvportrettet, og blant de mange andre fine maleriene, stakk det av de to damene seg ut. Og det var fordi jeg øyeblikkelig koblet det til en av mine yndlings-billedbøker: ’Snill’ av Gro Dahle og Svein Nyhus.

Damen til venstre i Vuillards maleri ser ut til å komme ut av veggen. Det gjør Lussi i ’Snill’, også – og flere følger henne:

Bare kom du, sier Lussi

og rekker hånden fram.

Og bittelille Madeleine

som er nesten gjennomsiktig

triller ut,

tå for tå.

Tipp tapp to.

Men hva nå da?

Se på veggen!

Der kommer jammen oldemor.

Selveste Margit Augusta Johanne!

Var det der du var hele tiden? sier faren.

Vi trodde du var borte! sier moren

og hjelper oldemor ut av veggen.

Den gamle stilken! Den krumme kroppen!

Se, hun smiler! Se, hun vinker!

Hør, hun knirker!

Å, Lussi! sier oldemor.

Det er jenta si, det,

som kan sprenge vei i veggen!

På min vegg har jeg klistret opp et portrettbilde av Gro Dahle, og i pannen hennes har jeg limt inn et utklipp fra intervjuvet som hørte til:

Hva er det beste rådet du noen gang har fått?

Dikteren Eldrid Lunden sa tre ting til meg som jeg har som huskeregler:

Ikke vær så snill pike

Du må grave mer stein

Du får være der du er til det går over av seg sjøl

Akkurat!

¤¤¤

Oppdatering 19.november 2009:

Oppdaget i dag at Svein Nyhus har en flott og generøs blogg!

¤¤¤

Den lille røde høna/The little Red Hen

 Jeg liker henne ikke, har aldri gjort det, og bruker nå denne anledningen til å henge henne ut til litt mild spott og spe. Andre trykker henne til sitt bryst, som her: ”There are as many versions of the folk tale as there are stories from your own experience that match it. Here's one version, a folk tale, a very familiar feminist tale.” Sitatet er fra en feminist-nettside. Og jeg stusser: feministhistorie? Er den lille røde høna med sin selvtilfredse moralisering et feminist-ikon? 

Den lille røde (!) høna er flere andre steder, for eksempel her, modernisert til å være heltinne i en høyre-liberal versjon om velferdsstaten, påtvungen deling og derav følgende kveling av privat initiativ og arbeidsglede. Men brødproduksjonen til høna er jo et rent hobbyprosjekt – eller en fullt og helt selvpålagt plikt. Ingen av de involverte trenger nemlig brødet, heller ikke i den vanligste norske versjonen.

Den engelske versjonen som følger nedenfor her har noen pussige utbroderinger som riktig understreker at alt arbeidet med kornet er en fullstendig uviktig aktivitet som går på bekostning av primæroppgavene til høna: nemlig sin egen og kyllingenes daglige behov for mat og omsorg.