Julefred!

Giv mig et bo med samvitsro,

med glad förtröstan, hopp och tro.

(Zacharias Topelius/Jean Sibelius).

***

Blå og langsom start på dagen

På en start-tung dag rigget jeg meg til med Blues-asylet fra forrige uke, og Alan Prices versjon av denne blusen gled helt synkront inn i min sinns-stemning - og løftet den!   Pinetop' Perkins og Jerry Portnoy gjør jobben minst like bra som Price (som jeg ikke fant på YouTube)!

Ray Charles' versjon  ligger imidlertid nærmere Alan Prices, og mitt hjerte, tekstmessig:

 "Mama send me no doctors, they can do me no good"

Men Blues, derimot :-)

***

Skottetog anno 2010 :-)

Representanter fra årets skottetog  psyker seg opp før neste møte med Ottas rånere.  Virtuosen med trommestikkene og det fryktløse, myndige kropps-språket er Lothiane fra Under Stjernene

Mørk skjønnhet

Det var i Busters Mørke notater jeg fant denne uhyggelig vakre Cash-sangen.  Uhyggelig vakker, men med den varme, livsbejaende sorgen i stemmen til Cash, blir den ikke destruktiv, slik jeg oppdaget at et genialt smertedikt er...

***

Bird watchers og Trumpeter Swan på Fair Isles...

...men slik svane er kun observert på Fair Isles i siste bind av Anne Cleeves' Shetland Quartet.

Slik tar den seg ut i sitt hjemmemiljø:



I sin fiktive opptreden på Fair Isles er den en så stor begivenhet at 'bird watchers' fra hele verden slipper det de har i hendene og strømmer til Shetland for å komme seg til øya så snart uværet som hindrer all trafikk dit har lagt seg.
  I mellomtiden blir den ene etter den andre av forskere og fuglekikkere (les: mennesker besatte av å observere og å ta bilder av fuglearter som blir oppdaget for første gang i et geografisk område) myrdet, og det er riktig ekkelt og uhyggelig.

Til gjengjeld blir selve naturen og folket på Fair Isles beskrevet slik at jeg ville ha satt øya på toppen av lista over feriemål dersom jeg hadde hatt helse og økonomi til å dra avgårde.

Da jeg fant denne musikkvideoen:



ble jeg nesten bergtatt!

Hva angår Cleeves romankvartett, så hygget jeg meg med den, bortsett fra bok nummer tre, som jeg syntes ble uttværet og repeterende.  Ikke stor litteratur, og ikke akkurat noen page-turner, men svært passelig tidtrøyte når en har god tid og trenger å 'kvila vede' - og kroppen.  At jeg ble en smule varm i hjertet av den empatiske og tenksomme politihelten, var også ganske deilig, forresten...

***

Calling all the workers!

Dette er ingen kampsang, snarere tvert imot:

"The March was dedicated ‘to all workers’ and carries the inscription “To go to one’s work with a glad heart and to do that work with earnestness and goodwill” "

Sangtittelen, og marsjtakten, gjør at jeg likevel poster denne som en hyllest til arbeidernes kamp - og festdag.

Jeg har også bidratt med et sjiraff-tog på Olas sjiraff-nettsted:

***

Hvem skal eie morgendagen? Hvem skal eie denne jord?

Fremad, og aldri glemme, vår styrke er enighet.

Både i nød og velstand,

vet vi vår kamp vil fremme:

Vår solidaritet.

Alle jordens folk gå sammen.

Fram til kamp for felles sak.

Jordens rikdom skal vi vinne, hvis vi holder ryggen rak.

Maktens høye herrer ønsker,

vi skal splittes i vår strid.

For hvis vi står mot hverandre, hersker de til evig tid.

Fremad, og aldri glemme, å spørre med rene ord,

både i nød og velstand:

Hvem skal eie morgendagen ?

Hvem skal eie denne jord?

(Utdrag av Bjørn Nilsens oversettelse)

Gratulerer med Morgendagen!

To whom it might concern (You were my strength when I was weak)

Ja! Og her er det så mange jeg kunne ha nevnt, at jeg ikke nevner en eneste en.

Men jeg vil nevne at ingen må belemre noen med en erklæring om at deres kjærlighet er betingelse for egen eksistens, slik omkvedet i denne sangen insisterer på. 

Lenge var mitt yndlings kjærlighetsdikt dette:

ERKLÆRING

(Weil ich dich niemals anhielt halt' ich dich fest.  RILKE)

Fri til å velje

deg, deg

om og om igjen

utan å binde deg

Fri til å vekse

ved sida av deg

og vite at vi har røter

i same jord

Fri til å krype

inn til deg

når fridomen blir for stor

å bere åleine

Fri til å puste

borte frå deg

om det kjennest for tett

mellom røde vegger

Fri til å lengte

etter deg

kvar gong du går på vegar

langt borte

Fri til å danse

utan deg

om sol eller måne for eksempel

byd meg opp

Fri til å krevje

av deg

at du stiller dei same krav

om nærleik og fridom

Fri til å kjenne

for deg

den truskap som er ansvar

for eit hjarta

Fri til å gråte

hos deg

over alle dei ufrie sjeler

som dømmer oss

Fri til å leve

med deg

i regn, på ein torsdag

neste vinter

eller resten av livet

(Åse Marie Nesse)

- men slik fri kjærlighet er kanskje uoppnåelig innenfor parkjærlighet? 

Åse Marie Nesse skal ha vært en 'runaway-bride' ved to anledninger, har jeg hørt, og ble aldri samboende med noen.  Selv var jeg samboer/gift i 15 år, men det var nok kjærligheten til barna mer enn den til ektemannen (selv om den absolutt var til stede!) som gjorde at jeg holdt ut så lenge i samboerskapet.  For å klare det var det denne form for frihet jeg måtte holde meg til:

Hvad er frihed frihed til?

Til at gøre hvad man vil,

blot man nøje passer på

kun at ville hvad man må.

(Piet Hein)

For tiden tenker jeg at frihet uten noen form for bånd eller grenser enten fører ut i det tomme intet så en blir til en vektløs satelitt i evig kretsløp, eller til en indre tomhet så en risikerer å implodere og bli til et sort hull:

 

(NASA-bilde)

En fotokunstners versjon av  sort hull kan nytes her: 
http://overflate.blogspot.com/2008/08/sort-hull.html

***

Visdom til tiårets siste dag

Denne postet Oda Bharfot på årets siste dag i 2007.  Det var et av mine første besøk i andre blogger, og jeg elsket videoen, Odas tekst, og det som utspilte seg i kommentarfeltet.  Besøk anbefales:

http://bharfot.wordpress.com/2007/12/31/kinesisk-visdom-m-ward/

Takk til Oda og til mange andre (ingen flere nevnt, ingen glemt...) bloggere for mange gode bloggposter og generøse kommentarfelt som jeg har fått boltre meg i i året som har gått!

***