Den norske utgaven er ellers fornorsket i alt for liten grad – minst 400 av de omtalte bøkene foreligger ikke i norsk oversettelse, og det begrenser nok kraftig leserkretsen her i landet, selv om mange leser greit engelsk. Den norske utgiveren har heller ikke gjort en fullgod sjekk i det norske bokmarkedet: En av mine yndlingsromaner, ’Gribbenes land’ (An Instant in the Wind) av André Brink, er oppgitt som ikke oversatt. Så kanskje flere bøker enn utgiveren tror foreligger på norsk?
Selv har jeg lest ca. 120 av de omtalte bøkene, ca. 30 kjenner jeg fra filmversjoner, barneutgaver eller så inngående omtale at jeg tror jeg har lest dem (bokkunnskap i bibliotekarutdannelsen på 70-tallet!), og ca. 30 har jeg påbegynt og mislikt eller gitt opp.
For eventuelt å fylle litt innhold i min klassiske dannelses mange hull, begynte jeg å lese '1001 bøker' fra starten av. Jeg kom ikke lengre enn til ’Det gyldne esel’ av Lucius Apuleius – og der stoppet jeg opp i vantro over teksten disse bildene var utstyrt med:
 |
| Lucius Apuleius er åpen og stormende munter når det gjelder sex. Temaet behandles uten snev av jødisk-kristen skyldfølelse eller romantisk følsomhet. |
 |
| Denne illustrasjonen av Jean de Bosschere ... viser en kvinne som blir angrepet med et brennende trestykke. |
¤¤¤
Oppdatering: se kommentarene for korrigering av innholdet i bildene, og for å se hvordan jeg ble stimulert til å gi meg i kast med "Det gyldne Esel", noe jeg har hatt mye glede av!
¤¤¤
HER har jeg laget en lenkeliste over andres omtaler av bøker som har gjort inntrykk på meg
Det er ikke en voldtekt, men en sjalu hustru som dreper sin manns hemmelige søster på gruelig vis. Søsknenes far befalte i sin tid deres mor å drepe pikebarnet (han ville ikke ha noen jente), men moren satte henne i hemmelighet bort til en nabo. Siden fortalte hun om henne til sønnen sin, og ba ham gta vare på henne. Det gjorde han, men måtte holde det hemmelig at de var bror og søster. Dermed tenkte kona hans at de var elskere, lokket piken i en felle og anklaget henne, pisket henne og drepte henne til slutt med å stikke et glødende trestykke opp i henne. Det hører med til historien at den grumme hustru ble dømt for sin uhyrlige forbrytelse, dømt til å kastes til de ville dyr. Slik møtte vår eselvenn henne, og fikk høre hennes historie.
SvarSlettÅ! Mange takk for rystende informasjon!
SvarSlettEr boka lesbar for mindre lærde lesere enn deg? Jeg orker for eksempel ikke verken 'Illiaden' eller 'Odysséen', mens 'Don Quijote, del 1, kom jeg igjennom, fordi hver gang jeg ble litt trøtt og lei, kom der en passasje jeg nikoste meg med!
Jeg er ikke lærd. Så er det sagt.
SvarSlett"Det gyldne esel" er skrevet som en underholdningsroman, godt og vel hundre år etter vår tidsregnings begynnelse. Derfor er den i utgangspunktet underholdende, men selvsagt preget av sin tid og det folk likte å lese om når de skulle kose seg den gangen. Og det er kanskje ikke helt ulikt det folk liker å lese om når de skal kose seg i våre dager (største utlånsgruppe på biblioteket er krim). Den er bygget som en løs rammefortelling, der ulike anekdoter bygges inn (omtrent som i Decameronen, Canterbury Tales etc). De handler gjerne om sex og vold, i burleske, frodige former (men ikke utpenslende som i den rene pornografi). Og så har jo selve rammefortellingen dette lille ekstra burleske med at hovedpersonen forvandles til et esel, og får oppleve verden fra denne ganske spesielle synsvinkelen.
Hvor har du funnet utgaven med de flotte Jean de Bosschere-tegningene?
He, he - du har ikke lest innlegget mitt særlig grundig?
SvarSlettBildene har jeg scannet fra den omtalte boka: '1001 bøker du må lese før du dør' - illustrasjonene er mange, og gode, som sagt!
Og du er da ganske lærd og svært kunnskapsrik innen det klassiske!
Sorry, jeg misforsto. Trodde du hadde tatt fatt på bunka med alle bøkene som var anbefalt, og hadde begynt på Apuleius. Men jeg leste nok ikke grundig nok, siden jeg misforsto.
SvarSlettDet vil si at den boka du skriver om bare inneholder lettvinte omtaler og tilfeldige illustrasjoner som er tatt ut av sin sammenheng?
Jeg kan ikke stå inne for 'bare', men mitt inntrykk er at det er noenlunde slik, ja. Og at den har et bevisstløst forhold til hvilket publikum den henvender seg til.
SvarSlettOK. Da kommer konklusjonen: jeg tror du vil kose deg med "Det gyldne esel". Henning Mørland har oversatt den til norsk, og den foreligger i Dreyers kulturbibliotek som utgivelse nr.8. Årstall framgår ikke, men vårt utmerkede bibliotekvesen framskaffer den helt sikkert allikevel. Dessverre er utgaven uten Jean de Bosscheres elegante illustrasjoner.
SvarSlettBoka er på vei til meg fra Nærbø - din presentasjon av boka var så fristende at jeg gikk rett i nettbiblioteket og bestilte den fra det velpleide (i alle fall i min tid...) magasinet der!
SvarSlettOg jeg fant en engelsk utgave med jugendtegningene til JdB hos Ruuds antikvariat (gjennom antikvariat.net). Så da kan vi begge gå og vente på nye opplevelser - nyttig blogg du har oppretta!
SvarSlettNå har jeg fått den engelske utgaven med Bosscheres tegninger. Dessverre er det spart på trykken, så fargeplansjene er gjengitt i svart-hvitt (grått). Men de har bildetekst, så dermed er det også forklaring på hva den første av de to du har gjengitt forestiller: CELESTIAL VENUS, WHO IN THE BEGINNING OF THE WORLD DIDDEST COUPLE TOGETHER ALL KIND OF THINGS
SvarSlettBare idyll, altså!
Tja - posituren til kvinnen ligner jo litt på Bottichellis Venus - men billedteksten oppklarer ikke de to mennenes rolle? Nå har jeg den norske utgaven, så hvis du kan tipse meg om hvilket avsnitt illustrasjonen hører til i, kan jeg jo sjekke selv!
SvarSlettAllerede tidlig i boka (jeg er ikke kommet særlig langt, enda) stifter en jo bekjentskap med glad og lystig seksualitet - men også med seksuelt grådige kvinner som tillegges grusomme hekseevner. En kan mistenke at det er menns bortforklaringer etter å ha rotet seg bort i kvinnehistorier som er opphavet til alle de skrekkelige heksefortellingene...
Det har du sikkert rett i. Og Apuleius er nok langt fra politisk korrekt sett med våre øyne. Heldigvis. Det ville jo vært kjedelig og dessuten utroverdig.
SvarSlettJeg tror ikke det er den Botticelli-lignende kvinnen som er Venus, men hun i den flotte kjolen, hun som holder rundt paret. Det er ikke referert til dette i teksten så langt jeg kan se eller huske, det er illustratøren som utdyper at Venus er kjærlighetsguden og den som ved tidenes begynnelse førte mann og kvinne sammen. Apuleius refererer til Venus i bok 2.
Ja, så feil kan en tolke bilder. Jeg så en praktfullt kledd herremann og hans beskjednere kledde venn eller tjener antaste en blyg kvinne...
SvarSlett'Det gyldne esel' virker jo ikke som om den er blitt skrevet med noen som helst ambisjoner av politisk art - i likhet med våre dagers TV-serier: blott til lyst, men speiler likevel samtidens holdninger og verdier?
Illustratøren forholder seg til en antikk konvensjon og tegner guden litt høyere enn de dødelige menneskene. Men vi er vel vant til å tenke på Venus som et kvinnelig mehe - det sier jo også noe om våre fordommer. Hun var en mektig guddom i grekernes og romernes forestillingsverden. Blant annet spilte hun en vesentlig rolle hos Homer om trojanerkrigen.
SvarSlettJeg vet ikke om noen vet hvorfor Apuleius skrev, men jeg vil tro at din analyse er fullstendig riktig og på linje med det de lærde mener. Er det ikke artig og spennende når du leser den i et slikt lys?
Artig og spennende lesning, det er det i alle fall!
SvarSlett