Jeg er veldig glad i Abres reformerte litterære klassikere – i alle fall de to jeg kjenner til:
Fri meg fra rene og ranke, så selvsikre, sterke menn,
de som fulle av vilje og mot for en brennende sak gir seg hen,
men er uten en egen tanke, og har trass som sin eneste venn.
La meg slippe de kolde og sikre, med sin vedtatte virkelighet.
Bedre er den som vet at han tror, enn de mange som tror at de vet.
Hvilken hensikt tjener den store sak uten løfter om kjærlighet?
De hjerteløst bitre og steile, som kun har forakt i sitt blikk,
som frykter alt det som de ikke forstår, med undring forvrengt til panikk,
de kuer alt det som er fremmed, og påtvinger egen skikk.
De feberhett brennende sjeler, fortapt av sin mangel på tvil,
de lar aldri dumheten vike, og gir aldri opprøret hvil,
men møter hver glede og sorg i sitt liv med det samme vettløse smil.
Nei, fri oss fra fromme martyrer, som godvillig ofrer alt.
For først når hvert slag har blitt kjempet til ende, skjelner de rett og galt.
De har alltid visst svar, men når seiren er klar har de glemt hva spørsmålet gjaldt.
(Fritt etter Rudolf Nilsen)
og
1.Sett pris på andres evner og innsats, og vis det. Gi ros.
2.Tør å vise at du setter pris på ros fra andre.
3.Ikke gjør deg mindre enn du er. Unn deg gleden over å mestre.
4.Lær av andre, og del av dine egne kunnskaper.
5.Respekter andres grenser, og ikke misbruk andres tillit.
6.Selv den sterkeste kan være sårbar. Vis omtanke.
7.Ikke la din egen styrke bli til forakt for andres svakhet.
8.Vær raus. Forskjellighet er en ressurs.
9.Du er unik og har verdi i deg selv. Du trenger ikke måle deg mot andre.
10.Noen er flinkere enn deg. Det er ikke farlig.
som jeg syns med utbytte kan leses sammen med Bjørnboes sarkastiske
Hvis (Rudyard Kipling)
Hvis du kan bli på post når man forlot deg
og holde hodet klart når alt slår klikk,
hvis du kan tro når alles tvil slår mot deg,
men også våkent lytte til kritikk,
Hvis du kan ventetidens byrder bære,
og møte løgn – med sannhet som ditt svar
og møte hat – du ikke selv vil nære,
men tie med hvor klok og god du var.
Hvis du kan ferdes fritt i drømmesfæren
og tenke – uten tanken selv som mål,
hvis du kan ta triumfen og miséren
med samme ro og samme rygg av stål,
Hvis du kan tåle at ditt ord forvrenges
til usselt pjatt i demagogens munn,
hvis du kan se ditt livsverk søndersprenges
og atter bygge det på naken grunn.
Hvis du kan våge alt på samme terning,
– et enkelt kast på livets spillebord –
tape alt – og gjenoppta din gjerning,
men aldri nevne tapet med et ord,
Hvis du kan ta din tørn og ikke gi opp,
men sette inn hver fiber i din kropp
og holde ut når alt forstummer i deg
unntagen viljens røst: «Gi aldri opp».
Hvis du kan si til massen hva du mener
og selv blant konger åpent mene ditt,
hvis du er alles hjelper, ingens tjener,
hvis du mot venn og uvenn kan stå fritt,
Hvis du kan fylle hvert minutt av tiden
med seksti solsekunder, – da som lønn
er jorden din med alt som finnes i den,
og – enda mer – du er en mann, min sønn.
(Gjendiktning ved André Bjerke)
- men disse to strofene:
Hvis du kan ta din tørn og ikke gi opp,
men sette inn hver fiber i din kropp
og holde ut når alt forstummer i deg
unntagen viljens røst: «Gi aldri opp».
Hvis du kan si til massen hva du mener
og selv blant konger åpent mene ditt,
hvis du er alles hjelper, ingens tjener,
hvis du mot venn og uvenn kan stå fritt,
- de vil jeg ikke at han krøller en eneste bokstav i!
***
Dette var veldig hyggelig. Tusen takk!
SvarSlettJeg vet ikke om det blir noe flikking på Kipling, men takk for tilliten!
Takken er i høyeste grad på min side!
SvarSlett