lørdag 1. januar 2011

Ønsker og håp



Brueghel:Innhøsterne
 
’Gå stille gjennom livets kav og mas og glem ikke hvilken fred det kan være i stillheten.

Sørg for å ha et godt forhold til alle mennesker uten å være svak. Tal sammen rolig og klart, og lytt til andre, selv til de kjedelige og uvitende, også de har sitt å berette. Unngå støyende og aggressive mennesker, de er prøvelser for ånden.

Dersom du sammenligner deg selv med andre, kan du bli skuffet og bitter, for det vil alltid finnes noen større og noen mindre enn deg. Gled deg over hva du har oppnådd, så vel som over dine fremtidsplaner. Vær interessert i din egen fremgang, men likevel i ydmykhet, det er en virkelig verdi i livets skiftende tilskikkelser.

Vær varsom i forretninger, for verden er full av bedrag. Men la ikke dette gjøre deg blind for all den verdighet som finnes: mange mennesker kjemper for høye idealer, og overalt er livet fullt av heltemot. Vær deg selv. Unngå å hykle hengivenhet.

Tal ikke kynisk om kjærligheten, for tross alle skuffelser er den evig og ny som gresset.

Møt årenes erfaringer med åpent sinn uten å savne din ungdomstid.

Sørg for å nære og styrke din ånd til vern mot prøvelser. Plag deg ikke med unødvendige bekymringer.

Mye angst skyldes tretthet og ensomhet.

Ha orden på ditt liv, men tillat deg også å være snill mot deg selv. Du er et barn av universet, ikke mindre enn trærne og stjernene, du har rett til å være her.

Og enten du forstår det eller ikke, så tvil ikke på at universet utvikler seg som det skal. Vær derfor i fred med Gud, hvilken oppfatning du enn måtte ha om Ham, og hva du enn strever med eller håper på: i livets kamp og strid hold fred med din sjel. Med all sin falskhet, slit og slep og uoppfylte drømmer, så er det dog en vakker verden.

Ha omsorg.

Prøv å være lykkelig’.

Denne teksten fant jeg i en pent kalligrafert utgave på veggen i et oppholdsrom på Glitre-klinikken i Hakadalen vinteren 2001. Originalen skal være fra 1602, og ble i nyere tid funnet i Saint Pauls kirke, Baltimore.

Oppdatering 26 februar 2011::  Dette funnet er en myte.  Teksten er fra 1927, originaltittelen er "Desiderata" og forfatteren heter Max Ehrman.  Grunnen til at myten om baltimore skal vaære som følger:

"Desiderata" was written in 1927 by Max Ehrmann (1872-1945). In 1956, the rector of St. Paul's Church in Baltimore, Maryland, used the poem in a collection of mimeographed inspirational material for his congregation. Someone who subsequently printed it asserted that it was found in Old St. Paul's Church, dated 1692. The year 1692 was the founding date of the church and has nothing to do with the poem.

lørdag 25. desember 2010

Julefred!



Giv mig et bo med samvitsro,
med glad förtröstan, hopp och tro.

(Zacharias Topelius/Jean Sibelius).

***

mandag 6. desember 2010

Sankt Nikolas' doble natur

Den gode og milde Nikolas har jeg blogget om HER

I Polen er det en sang hvor et vers går slik :

On St. Nicholas Day,
The band of children waits;
For the good cookie he brings,
But for the naughty a switch that stings


Sankt Nikolas med gaver - og ris.

Arbeidsdeling!

På dette bildet har Nikolas overlatt rise-jobben overfor de ‘slemme’ barna til en svartkledd assistent som i Frankrike er kjent under navnet Père Fouettard.  Det viser seg å være en utbredt tradisjon for en slik arbeidsdeling. I for eksempel østerrisk (og tysk, tror jeg) tradisjon  har Nikolas med seg en fæling som kalles Krampus, og som skal ta hånd om de slemme barna:

Applauderer Nikolas, montro, eller advarer han Krampus om at dette er utenfor hans mandat?

Her gjør visst Krampus hele jobben alene!

Selv er jeg jo vant med ”Ho, ho, ho – er det noen snille barn, her”-nissen, men jeg kan aldri huske at det ble tilbudt noe alternativ til gaver for de som ikke kunne lyve på seg total snillhet!

Heldigvis.

Det finnes en alternativ myte om Sankt Nikolas som kanskje forklarer hvorfor han ikke er fremstilt som entydig snill og god, eller som i følge med en ond kamerat.  Den er tydeligvis stadig i bruk som underholdning for barn i Frankrike:


***

onsdag 1. desember 2010

Nytt fra Jæren

Det er utgjort at når det endelig skjer store ting på Jæren, streiker scanneren min. Men denne saken må jeg bare dele med resten av verden, så grumsete fotografier får gjøre nytten:


Sensasjoenelt avispapir
Grundig research!
Hele saken

***


torsdag 11. november 2010

Maslow, revidert utgave

Revisjonene er mitt "verk".

Mitt viktigste anliggende er å få plassert kjærlighet og aksept sammen med vann, mat, søvn som betingelser for overlevelse.  Enkeltmennesker kan muligens overleve fysisk uten kjærlighet og aksept, men de vil da vokse opp som skadete individer som kan bli til fare for seg selv og andre.  Sivilisasjoner som ikke har gode vilkår og rammebetingelser for utøvelse av kjærlighet og aksept, eller omsorg, vil bli syke og er på sikt undergangsdømte, tenker jeg.

Sosial tilhørighet skapes i min modell gjennom avkoblende aktiviteter, hobbyer og lek (spill, musikk, dans osv).  

Status tror jeg ikke er et grunnleggende behov, men et falskt, skapt av underskudd på basal aksept, kjærlighet og tilhørighet.  Jeg burde ha sladdet den bort, men det ble teknisk over min evne å få det til uten å ødelegge pyramiden.




søndag 24. oktober 2010

Vekselpust skal være god hjernetrim...


Slik kan den utføres:

Steng høyre nesebor med tommelen og pust inn gjennom venstre nesebor. Lukk så venstre nesebor (bruk lille- og ringfingeren, mens de to ledige fingrene hviler mot pannen), åpne for høyre nesebor og pust ut gjennom det. Pust så inn gjennom høyre nesebor, lukk, åpne for det venstre og pust ut gjennom det.  Gjenta i en rolig rytme i noen minutter.

Instruksjonen og illustrasjonen fant jeg   her.


***

lørdag 16. oktober 2010

Siste utvei...

Vanvittig overmot (galskap er et annet ord for tilstanden).

 Tegningen fant jeg her:


 ***


tirsdag 12. oktober 2010

Janusansiktet og målkonflikter


Denne illustrasjonen er hentet fra artikkelen "Målkonflikter ved håndtering av risiko" av Preben H. Lindøe publisert i SA 29. april 2004. Modellen ble anvendt på tanker om organisering av petroleumsindustrien, med risikovillighet/risiko pluss til venstre og risikoaversjon,/risiko minus til høyre, og hvor handlingsrommet finnes kun i den felles arena.

fredag 10. september 2010

Frukt og grønt til øyenslyst


Sensuell photoshoppet økologisk grønnsakkunst gjengitt i Stavanger Aftenblad 10.09.10

Utrolig lite sensuelt fotografert grønnsakkunst fra en reklame i Norsk Ukeblad. Trolig sent 90-tall

En kåt appelsin fra ukjent bok. Trolig 70-tallet

***

torsdag 9. september 2010

Hvorfor akkurat FROSK i bloggnavnet mitt?


 The Frog blog svarer slik på spørsmålet:

"We're often asked why the blog is called the Frog Blog. I wish I could tell you some really interesting story, but essentially there are two reasons. One, frogs are brilliant! And two, frog rhymes with blog. And then, of course, isn't education a "metamorphosis" of sorts!" 

Da jeg valgte frosk som del av mitt bloggnavn, var det froskens forvandlingspotensiale pluss dens varslingsegenskaper  ("Amphibians are excellent indicators of the quality of the overall environment, as they are very sensitive to perturbations in ecosystems") jeg tenkte på, og identifiserte meg med:

Forvandling = håp, varslerfunksjon = mening til et kriseridd liv.

At jeg for 30 år siden startet å samle på frosker, var imidlertid helt tilfeldig:

lørdag 4. september 2010

Memento fra 'gamling'-benken


Klippet fra Larssons gale verden, og et godt eksempel på dyp humor:


***

Blå og langsom start på dagen



På en start-tung dag rigget jeg meg til med Blues-asylet fra forrige uke, og Alan Prices versjon av denne blusen gled helt synkront inn i min sinns-stemning - og løftet den!   Pinetop' Perkins og Jerry Portnoy gjør jobben minst like bra som Price (som jeg ikke fant på YouTube)!

Ray Charles' versjon  ligger imidlertid nærmere Alan Prices, og mitt hjerte, tekstmessig:

 "Mama send me no doctors, they can do me no good"

Men Blues, derimot :-)

***

mandag 30. august 2010

Skottetog anno 2010 :-)



Representanter fra årets skottetog  psyker seg opp før neste møte med Ottas rånere.  Virtuosen med trommestikkene og det fryktløse, myndige kropps-språket er Lothiane fra Under Stjernene


søndag 29. august 2010

Mørk skjønnhet



Det var i Busters Mørke notater jeg fant denne uhyggelig vakre Cash-sangen.  Uhyggelig vakker, men med den varme, livsbejaende sorgen i stemmen til Cash, blir den ikke destruktiv, slik jeg oppdaget at et genialt smertedikt er...


***


tirsdag 24. august 2010

Gratulerer med millionen, Ola!

  
Ikke putt oss i en bok-sjiraffer:
Her har jeg erstattet Sniff med en sjiraff.  




lørdag 21. august 2010

Slik kan det gå når en vil redde verden...


Men noen tåler faktisk ikke å drikke, som Stig Stangeland Wegge påpeker i et leserbrev i  dagens Stavanger Aftenblad.  Noen mister kontroll over inntaket - som Gustav.  Andre kan bli farlig voldelige:

"De som blir voldelige, er mennesker med alkohol-intoleranse - folk som må og skal holde seg langt vekke fra alkohol.
En person med skalldyrallergi sitter ikke og piller reker, heller?
Hvor lærer man dette i dag?  Hvem tar ansvar for å opplyse om dette?" (S.S.W.)

Nei, si det.  Nå har jeg gitt min smule bidrag.  Heldigvis (!) ikke rettet til familie og venner på annen måte enn som oppfordring til å være spesielt tydelige overfor eventuelle nære bekjente som får den typen personlighetsforandring når de drikker.  Annen kontrollsvikt i forhold til alkohol kan det være vanskelig å advare mot - for hvor går grensen mellom å bli toskjen i fylla og å bli patologisk toskjen?

Det er som med stor litteratur, inkludert Bibelen:

Erik Green: Trøster og tyrann
 
***

mandag 16. august 2010

Fra Etne via Bryne til suksess som fransk kunstner

Arthur Rimbaud: 'Le Dormeur du Val'.  Tresnitt av Geira Auestad Woitier
Kunst er for meg en lidenskap som gir et livsinnhold. Tresnitt er hjertebarnet, og det fantastiske er at man kan lage snitt på nesten alt, bare du bruker fantasien, sier  Geira Auestad Woitier 

  Scannet fra Parolen 4/1966 (Skoleavis, Bryne Gymnas)

Dette er kanskje Geiras debut både som billedkunstner og som dikter?

Geira hadde muligens også sin debut som diktoppleser på Bryne, i gymnassamfunnet 'Veritas' høsten 1967.  Akkompangert av pianisten Gunnar Sama.  Det var vakkert og akkurat passe patosfylt, husker jeg. 

For de som ikke kjenner Rimbauds 'Le Dormeur du Val' , her er et par fine versjoner til:

lørdag 14. august 2010

Bird watchers og Trumpeter Swan på Fair Isles...

...men slik svane er kun observert på Fair Isles i siste bind av Anne Cleeves' Shetland Quartet.

Slik tar den seg ut i sitt hjemmemiljø:



I sin fiktive opptreden på Fair Isles er den en så stor begivenhet at 'bird watchers' fra hele verden slipper det de har i hendene og strømmer til Shetland for å komme seg til øya så snart uværet som hindrer all trafikk dit har lagt seg.
  I mellomtiden blir den ene etter den andre av forskere og fuglekikkere (les: mennesker besatte av å observere og å ta bilder av fuglearter som blir oppdaget for første gang i et geografisk område) myrdet, og det er riktig ekkelt og uhyggelig.

Til gjengjeld blir selve naturen og folket på Fair Isles beskrevet slik at jeg ville ha satt øya på toppen av lista over feriemål dersom jeg hadde hatt helse og økonomi til å dra avgårde.

Da jeg fant denne musikkvideoen:



ble jeg nesten bergtatt!

Hva angår Cleeves romankvartett, så hygget jeg meg med den, bortsett fra bok nummer tre, som jeg syntes ble uttværet og repeterende.  Ikke stor litteratur, og ikke akkurat noen page-turner, men svært passelig tidtrøyte når en har god tid og trenger å 'kvila vede' - og kroppen.  At jeg ble en smule varm i hjertet av den empatiske og tenksomme politihelten, var også ganske deilig, forresten...

***

onsdag 28. juli 2010

Sultkatastrofe i kjømda for kunnskapsrike og bevisste mennesker?


Jeg kom i tanker om Cyans hjertesukk da jeg tidligere i sommer tok meg tid til å lese denne bloggposten - og x antall kommentarer til den.

Dersom en i tillegg til å være generelt bevisst om mat og dyrevelferd har en kronisk lidelse som f.eks. ME, kan det virkelig bli lite igjen å forsyne seg med når en blir sulten!


***

søndag 25. juli 2010

Kunsttyveri til inntekt for millionprosjekt

Tyvegodset er den hule trestammen...
Fredrik Raddum fikk jeg lyst til å finne ut mer om på grunn av Trond Borgens omtale - og bilde av mann i hult tre (hai/krokodille/drage?) - i Stavanger Aftenblad 12.07.10.

"I krysningen mellom tradisjonelle plastleker, sære tegneserier, nips og seriøs skulptur fyller han sin kunst med sær humor", skriver Borgen.

Utstillingen 'Holy Toy', hvor Raddum deltar, har også vært i Vestfold kunstmuseum
hvor hans kunst omtales slik:

"Hans arbeider viser ofte til absurde og katastrofale situasjoner som inneholder eksistensielle temaer som forholdet mellom mennesket og naturen. Formspråket er inspirert av leketøy, tegneserier, popkunst og en forenklet naivistisk utforming som skaper en lun humor."

Da jeg billedsøkte Raddum oppdaget jeg at jeg hadde 'møtt' ham før, hos Bharfot som har en grøssende vakker - og lun! - presentasjon av en utstilling fra 2008:  Emoepoxy

Fredrik Raddums hjemmeside er for øvrig vel verdt et laaaangt besøk!

Besøk gjerne resten av mine sjiraffer på OMG, det er slett ikke kunst, men noen er litt artige, syns jeg i alle fall selv... 

***

torsdag 22. juli 2010

Troen og håbet


Pessimisterne
er dog
de reneste tåber-
de tror
på det modsatte af,
hvad de håber.

Nej, de optimister,
som livet
beror på,
er dem,
som tør håbe
på noget, de tror på.



Diktet er  av Piet Hein. 

Det øverste bildet er av Salvador Dali

Det nederste bildet er av Karel Appel


***

mandag 28. juni 2010

Mona Nordaas byr på nytelse og dype gleder

Hå gamle prestegard i sommer!

Smakebit finnes her:

Drømmefinalen blir det ikke noe av, Ole, Dole og Doffen!


Tilfeldigvis kjøpte jeg 'Donald Duck & co' sist uke, og havnet midt i innspurten av en historie lagt til Sør-Afrika, med fotball-VM som et viktig handlings-element.  Det førte til at jeg kjøpte nytt blad i dag, og det angrer jeg ikke på.  Jeg håper jeg ikke får Disney-konsernet på nakken når jeg deler noen ruter med dem som måtte komme på å snuble innom her i bloggen.

Afrikanske kvinner svinger opp!

Oppdatering etter finalen: Det ble Spania - Nederland og seier til Spania...
:)   :)   :)


lørdag 19. juni 2010

"Depresjon er størknede tårer"


Med denne sangen har Maggie Bell  bidratt sterkt til å holde meg i live gjennom mange lange og dype depresjonsperioder.

Sitatet i tittelen er imidlertid fra en av mine medpasienter i skjermingsavsnittet på Dale psykiatriske sykehus i 1985.

Hun var svært emosjonelt ustabil og hadde akkurat kommet seg ut av en ekstraskjermet periode hvor hun hadde hatt fastvakt sittende ved sengen i et døgns tid.
Hun, jeg og en eldre mann satt ved matbordet på kjøkkenet, og det hadde vært meg og mannen som hadde stått for pratingen inntil hun kom med den betydningstunge replikken.

Han hadde oppheng i honningens helbredende kraft - teen hans var så seig av honning at han måtte spise den med skje, og honningen fløt også på all maten hans. Jeg smatt inn noen ord nå og da om gråtens velsignelser. Og fikk altså vektig støtte fra den unge damen som tidligere ikke hadde ytret noe jeg oppfattet som fornuftig i de få forsøkene på samtale vi hadde hatt.

Kroppen hennes, og mimikken, uttrykte imidlertid veldig sterkt at hun bar på stor smerte, og stort raseri.

Det siste hadde blitt utløst av at en pleier viftet henne bort da hun ba om hjelp til en praktisk oppgave.  Pleieren var nemlig inne i en samtale med meg, en samtale som hun hadde stor glede av.

Da den unge damen  for andre gang kom og spurte om pleieren var klar til å hjelpe henne, skjønte jeg umiddelbart at det var viktig at pleieren straks reiste seg opp og kom henne i møte.  Men pleieren snudde ikke engang på hodet, hun bare sa noe slikt som 'ja, snart'.  

I neste øyeblikk hadde hun et brølende og snerrende dyr på nakken, som rev og slet henne i håret.  Pleieren skrek også, bannet og skjelte så jeg knapt nok har hørt verre verken før eller senere.  Men hun fikk trykket på alarmen, og andre kom til og fikk kontroll over det rasende dyret - som altså var den unge, forpinte damen. 

Neste gang jeg så henne var gjennom dørgløtten til rommet hennes, hvor hun satt i sengen, med løste belter, og pratet rolig med fastvakten hun hadde ved sin side.  Neste dag satt hun altså fredelig og rolig ved matbordet og formulerte sitt visdomsord.  

Hadde jeg kjent til diktet Salme av Sigbjørn Obstfelder på det tidspunktet, skulle jeg ha gitt det til henne:

Når den første tåre smelter,
da brister sorgen.
O Gud, giv mig den første tåre.

Hos mig er tåren is
og min sorg er isens roser.

Hos mig er tåren is,
og mit hjerte fryser.


Og hadde jeg kjent til fortellingen Den første tåre (ukjent forfatter, men gjengitt i boka "Den nødvendige smerte"), skulle hun ha fått den også.

Da Adam og Eva blev forvist fra Edens Have, så Gud, at de angrede deres brøde.  

onsdag 16. juni 2010

Gud er gud...

 Notre Dame de Paris: fantastisk sted for å oppleve høytid, hellighet og konfesjonsløst fellesskap.!  

Mange, og i mitt tidligere liv også jeg, rister på hodet over dem som gifter seg i kirken og døper sine barn til tross for at de ikke slutter seg til trosbekjennelsen.  Selv er jeg udøpt, og det er også mine barn, men som mor og bestemor er jeg blitt en rørt kirkegjenger ved flere anledninger, og jeg har vært nødt til å granske min datters begrunnelse for å velge kirkelige seremonier til tross for at hun ikke tror på en personlig Gud og Jesu død og oppstandelse i bokstavelig forstand.

For henne er det et spørsmål om kulturell tilhørighet og trang til å dele sine største og stolteste øyeblikk sammen med, og i en form som stemmer overens med, den flertallet i  bygda hun har vokst opp i og er glad i velger.

Begge mine barn ble konfirmert borgerlig, og begge har gitt uttrykk for at de hadde foretrukket å ha fått være sammen med sine venner og klassekamerater som, helt ureflektert, konfirmerte seg i kirken.  Vi sa at vi ville gi dem et fritt valg, men som sønnen min ganske riktig påpekte:  vi hadde fratatt dem muligheten til å velge å ikke ville skille seg kraftig ut fra sine samtidige ved å ikke barnedøpe dem. 

Så lenge det er slik at det ikke avkreves bevisst trosbekjennelse fra dem som bruker de kirkelige seremoniene, har jeg kommet fram til at det er både respektabelt og sannferdig å velge kirkelige ritualer for å signalisere sin kulturelle tilhørighet.  Så får det være opp til Kirken om den vil fortsette å være seremonimester på slike premisser.

For min egen del har det hodet mitt forteller meg er irrasjonelt i kristendommen blitt underordnet en økende kontakt med deler av følelseslivet mitt som er overordnet meg selv og mine nærmeste.  Jeg uttrykte denne erfaringen slik i et kommentarfelt for noen år siden (jeg tror det var hos nedlagte 'Alter Ego'):

En dyp følelse av samhørighet og mening - ja hellighet - lever hos meg i beste velgående sammen med en fast overbevisning om at det ikke finnes noen personlig Gud.  Men jeg kan godt bruke ordet Gud som symbol for mine religiøse følelserJeg er en snylter på ulike religioner, mest på kristendommen, siden den har omgitt meg, selv om jeg er udøpt.

Og håpet om at menneskene og alt annet liv på jorden en gang skal finne en god måte å leve sammen på, det holder jeg beinhardt på.  Etter at jeg i noen år var nær ved å drukne i elendighetsbevissthet.

I denne bloggposten har jeg uttrykt meg slik:

...ateist har jeg vært i hele mitt liv, og kommer nok til å fortsette å være det. Men både 'engler' og 'Gud' er rike metaforer i vår kultur, fylte av høytid, trøst og trygghet på at det alltid er mulig å tro og håpe på noe godt, eller i alle fall noe bedre, uansett hvor ille det står til.


Gud finnes ikke, ikke sant er tittelen på en tankevekkende artikkel av Jørn Hokland.  Anbefalt lesning for alle som ikke anser seg ferdigreflektert om temaet 'Gud'!

fredag 4. juni 2010

Kampmot...

 Min sjiraffmodererte utgave av oppmuntringsoppslag jeg fant hos fysioteraputene på Varhaug

tirsdag 11. mai 2010

lørdag 1. mai 2010

Calling all the workers!


Dette er ingen kampsang, snarere tvert imot:

"The March was dedicated ‘to all workers’ and carries the inscription “To go to one’s work with a glad heart and to do that work with earnestness and goodwill” "


Sangtittelen, og marsjtakten, gjør at jeg likevel poster denne som en hyllest til arbeidernes kamp - og festdag.

Jeg har også bidratt med et sjiraff-tog på Olas sjiraff-nettsted:




***

Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise?

 
I 1. Mosebok 3,19 (1930-utgaven) heter det: I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for støv er du, og til støv skal du vende tilbake.

Nedenfor her er en artig vri på utsagnet basert på hvordan det er blitt tillempet i menneskesamfunnene gjennom historien: 

Fra "Asterix som gladiator"

fredag 30. april 2010

Hvem skal eie morgendagen? Hvem skal eie denne jord?





Fremad, og aldri glemme, vår styrke er enighet.
Både i nød og velstand,
vet vi vår kamp vil fremme:
Vår solidaritet.

Alle jordens folk gå sammen.
Fram til kamp for felles sak.
Jordens rikdom skal vi vinne, hvis vi holder ryggen rak.

Maktens høye herrer ønsker,
vi skal splittes i vår strid.
For hvis vi står mot hverandre, hersker de til evig tid.

Fremad, og aldri glemme, å spørre med rene ord,
både i nød og velstand:

Hvem skal eie morgendagen ?
Hvem skal eie denne jord?

(Utdrag av Bjørn Nilsens oversettelse)

Gratulerer med Morgendagen!



mandag 26. april 2010

Fra 'Pinnsvinets eleganse' til 'Anna Karenin'

"For å forstå Marx og skjønne hvorfor han tar feil, må man lese  Den tyske ideologi .":

"Menneskene, som forgår av begjær, ville gjøre lurt i å holde seg til sine behov.  I en verden hvor begjærets hybris blir kneblet, kan det oppstå en ny organisasjonsmåte for samfunnet, renset for alle kamper, all undertrykkelse og alle helseskadelige hierarkier."
 

Sitatene er fra side 11 og 12 i den norske utgaven av Muriel Barberys roman 'Pinnsvinets eleganse', og det var de som ga meg lyst til å lese videre i boka.

Jeg har lest litt i rykk og napp, og jeg har kjedet meg og gledet meg 'ommanidom'.  Mot slutten overtok kjedsomheten nesten totalt, og jeg ble stadig forstyrret av et bilde i hodet mitt av et pinnsvin som ble utklasset av en giraff hva angår eleganse.

Derfor tok jeg en tegnepause, og postet et bidrag til
  Ola Hellands millionprosjekt:


Deretter leste jeg ferdig, mens jeg la inn merker på flere steder hvor jeg syntes det ble uttrykt spennende og interessante tanker, vurderte å skrive dem av, men fant ut at de ikke var fantastiske.

Min mening om boka stemmer godt over ens med  denne (Dagbladet).

Siden jeg lurte på om forfatteren hadde personlig kjennskap til mennesker i samme situasjon som portnerkonen i romanen, lette jeg etter opplysninger om det, og fant et  intervju som gjør det klart at konseptet er resultat av et tilfeldig påhitt.

Jeg ble også nysgjerrig på noen av favoritt-kunstverkene til portnerkonen:

Filmuniverset til Yasujiro Ozu, og den hollandske kunstneren Pieter Claesz (ikke helt det samme motivet som i boka, men nært):


ga meg ikke mersmak.  Det gjorde 'Den tyske ideologi', men min lesekapasitet er for svak til at jeg kan gi meg i kast med et så krevende verk. Filmen  'Jakten på Rød Oltober' og romanen Anna Karenin fikk jeg  lyst til å sjekke ut .'Anna Karenin' har jeg faktisk lest - det var  i min mest intense (m-l) - periode, og jeg avskrev boken som en nokså uinteressant dameroman med tema fra russisk overklasse.


Nå venter jeg på en pen utgave med skinnrygg.  'Rød Oktober' skal også være på vei til postboksen min.

Det kan bli en underholdende 1.mai-helg!

***
Oppdatering 9.mai:

Bokverket rakk ikke fram før 1.mai, men filmen fikk jeg i hus.  Og etter å ha blitt frustrert over Torill Brekke og mora til Knut Hoem som på hvert sitt vis luftet sin skamfølelse over (m-l)-fortidene sine, trengte jeg distraksjon.  'Rød Oktober' holdt meg bare så vidt i ro foran skjermen.  Hadde jeg vært en britisk dronnelig majestet kunne jeg godt uttrykt meg slik: "We were not amused".  


'Anna Karenin' ankom 3.mai.  Jeg har hatt minst en leseøkt hver dag fram til i går, og har hatt mye glede av lesningen: der er rikelig av god og vakker skrivekunst, og der er interessante observasjoner og diskusjoner knyttet til forholdet mellom kjønnene og til ulike typer arbeid og verdsettingen av det.  Innimellom ble jeg likevel  trøtt og utålmodig over de stadig tilbakevendende kvalene sentrale personer utgyter seg om angående kjærlighet, sjalusi og det mondene selskapslivets utfordringer.  Og så er det ganske slitsomt å holde rede på de russiske navnene!

Romanens hovedanliggende er vel å sette et kraftig, kritisk lys på de øvre sosiale klassers dekadanse og den derav følgende forkvakling av alle relasjoner, inkludert den til deres egne, dypeste behov. Kritikken retter seg både mot 'systemet' og mot enkeltindividenes valg innefor systemets grenser. I min lesning (men i mange andres!) er ikke Anna Karenin et hjelpeløst offer for omstendighetene.  Hun er i like stor grad offer for sin egen manglende vilje til å se konsekvensene av sine dramatiske valg i øynene.  Og når konsekvensene melder seg, legger hun systematisk skylden over på den mannen som i øyeblikket ikke evner å 'ta det vonde vekk', enten det er ektemannen eller elskeren.

Sitatet fra 'Den tyske ideologi' som innleder denne posten, kunne faktisk ha passet som oppsummering av Tolstois ideologiske budskap i romanen:

"Menneskene, som forgår av begjær, ville gjøre lurt i å holde seg til sine behov.  I en verden hvor begjærets hybris blir kneblet, kan det oppstå en ny organisasjonsmåte for samfunnet, renset for alle kamper, all undertrykkelse og alle helseskadelige hierarkier."

Hos Bokkilden er der flere leseranmeldelser, og samtlige gir romanverket terningkast seks!  Skulle jeg trillet en terning som lot seg styre av min vilje, ville den nok havnet på en firer.