Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise?

 

I 1. Mosebok 3,19 (1930-utgaven) heter det: I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for støv er du, og til støv skal du vende tilbake.

Nedenfor her er en artig vri på utsagnet basert på hvordan det er blitt tillempet i menneskesamfunnene gjennom historien: 

Fra "Asterix som gladiator"

 I Matteus 6, 25 – 31 er derimot budskapet et helt annet:  

"Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: 'Hva skal vi spise?' eller 'Hva skal vi drikke?' eller 'Hva skal vi kle oss med?"

Men Paulus, i sitt andre brev til Tessalonikerne, kapittel 3. 6 – 12 sørget for å få Moselovens ånd på plass igjen:  

"Vi har nok full rett til livsopphold, men vi ville gi dere et forbilde så dere kunne følge vårt eksempel. For da vi var hos dere, ga vi dere dette påbudet: Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise. Vi hører nemlig at noen blant dere ikke holder orden på livet sitt; de arbeider ikke, de bare går og driver. Slike folk pålegger og formaner vi i Herren Jesu Kristi navn at de skal arbeide i det stille og spise sitt eget brød." 

Disse Pauli ord er antageligvis den direkte inspirasjonskilden til eventyret om ’Den lille røde høna’, og til mye av den samfunnsøkonomiske tenkningen, også i vårt rike hjørne av verden. (Begge bibel- sitatene er fra 1985/2005-utgaven) 

Vår moderne menneskerettighetserklæring låter derimot bedre, og mer i Matteus 6’s ånd:  

"Artikkel 25. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel på eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap."

Også i litteraturen er der heldigvis mange hyggelige Matteus 6, 25 – 31-disipler. Her følger noen av mine gode barndomsvenner:
 

Askeladden, som finner det store i det små, 

Klatremus, som synger hele dagen, 

Fredrik, (hører til mine barns barndom) som blir bebreidet for å ikke delta i matsankingen før vinteren, men som insisterer på at han sanker vel så viktige ting. Og når matforrådet blir magert utpå vinteren, deler han raust ut sine oppsamlede sanseinntrykk, og kan la seg hylle som den kunstneren han er.
 

Ole Brumm, som er ekspert i å få gratis mat, og som kvitterer med blott og bart å være en vennlig bjørn.

Til sist Tussi, som virkelig ikke yter noen ting, bortsett fra å være lei seg og pessimistisk. Men som likevel, fullstendig overraskende!, blir så inderlig glad over å få en tom honningkrukke og en sprukken ballong som fødselsdagspresang. Og gleder med det vennene sine, som var noe betuttet over ’uhellene’ de hadde underveis til fødselsdagsbarnet! Og som slik bidro, likevel:  

"Det at du gleder en annen, det er den eneste glede." (fra Øverlands ’Hustavle’) 

Tenk om menneskeheten i FN’s regi kunne innføre et verdensomspennende borgerlønns-system som gjorde at ingen noensinne manglet det mest basale for livets opphold! 

I mellomtiden kan kanskje allerede etablerte velferdssamfunn omorganisere pensjon, trygde- og sosialhjelps-systemene i en slik retning. 

Jeg har oppdaget at tanken om borgerlønn diskuteres både her og der, og syns det er spennende tanker. Her er lenker til en del av artiklene jeg har festet meg ved:

Leder i Morgenbladet om kunstnerlønn og borgerlønn, rapport fra et afrikansk eksperiment i Aftenposten, en forskers tanker uttrykt i en artikkel i Bergens tidende, borgerlønnstanken knyttet til gjeldsofrenes tragedier i bloggen Kompromissløse meninger, og til sist Syltegeek som ikke skriver om borgerlønn, men som reflekterer klokt om hva som trengs, materielt, for et godt og trygt liv.

Og dersom basal trygghet er sikret, vil naturlig arbeidslyst og gleden over arbeidsfellesskap sørge for at alle nødvendige hjul holdes i gang. 

Det tror jeg på!