Makt i kraft av vilje og besluttsomhet til å håpe:
”Fader, håper du virkelig at katolisismen en dag vil bringe menneskene en lykkelig fremtid?”
”Selvfølgelig, det er det jeg håper.”
”Men først etter døden.”
”Håper du at kommunismen – jeg mener den virkelige kommunismen slik deres profet Marx beskrev den – noen gang vil komme, selv i Russland?”
”Ja, fader, det håper jeg. Men det er sant – og dette sier jeg bare fordi din munn er lukket siden du er prest og min er åpen fordi jeg har drukket – at noen ganger ser jeg temmelig håpløst på det.”
”Jeg forstår hva du mener med håpløshet. Jeg vet også hva håpløshet er, Sancho. Men ikke fullstendig håpløshet, selvfølgelig.”
”Jeg snakker ikke om fullstendig håpløshet. Da ville jeg ikke sittet her på bakken med deg.”
”Hvor ville du da ha vært?”
”Da ville jeg ha ligget begravet i uviet jord. Som andre selvmordere.”
”Så la oss skåle for håpet,” sa fader Quijote og hevet glasset. De drakk.
(Graham Greene: Monsignor Quijote side 41, Cappelen 1983)
Fin dialog, syns jeg.
GOD SØNDAG!
Bildereferanser:
¤¤¤
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Innlegg kan bli revidert og flyttet på, så kommentarfeltet kan fremstå som pussig ved enkelte innlegg (dateringen).