Vår, og vakkert

 
ZEFYR LEGEDE MED GRENEN 
av Johan Sebastian Welhaven 

Zefyr legede med Grenen,

Bækken over Stenen sprang;

Ved mit Vindve, i Syrenen,

Sad en lille Fugl og sang.

Og den saa med kloge Blikke

Vaarens Længsel i min Hu,

Og den spurgte"Har Du ikke

Kaaret Dig en Brud endnu!"

Mangen Gang i Somrens Hede

Vented jeg min Fugl igjen; —

Ak, da sad den i sin Rede,

Rosen skygged over den.

*

Ja, jeg ser en viss mulighet for at billedbruken i dette diktet kan utløse munterhet. Det vesentlige for meg er imidlertid fuglen som varsler vår, og hyllesten til den unge kjærligheten, og til livet. Og så vemodet (som for meg har med alder å gjøre).

Men mitt hovedærend med denne posten er å presentere 'Våren' av Vivaldi:

Billedlagt av Ferenc Cakó.

Ro og konsentrasjon er en betingelse for fullt utbytte!  Nyt...
 

***