Fra dødsboet etter mine foreldre fikk jeg bl.a med meg 'Verdens beste kjærlighetshistorier' (utvalgt av Mogens Knudsen, u.å. - men trolig utgitt på femtitallet).
Ved noen av novellene fant jeg notater i fars håndskrift. Han hadde tydeligvis likt novellene, og sjekket opp om forfatteren hadde mer å by på. Den danske arbeiderforfatteren Mogens Klitgaard er representert med novellen 'Agnete', og jeg smeltet fullstendig da jeg leste tittelen på den ene av hans romaner, ja, nemlig:
Gud mildner luften for de klippede får
Kanskje må en være litt gammel og syk, eller veldig, veldig trett, for å oppleve lindring fra disse ordene. En trenger i alle fall ikke ha tro på en personlig Gud - ateist har jeg vært i hele mitt liv, og kommer nok til å fortsette å være det. Men både 'engler' og 'Gud' er rike metaforer i vår kultur, fylte av høytid, trøst og trygghet på at det alltid er mulig å tro og håpe på på noe godt, eller i alle fall noe bedre, uansett hvor ille det står til.
Romanen har jeg ikke lest, men novellen 'Agnete' er en stillferdig, sitrende erotisk fortelling fra dansk landsbygd. Synsvinkelen ligger hos en uskyldig, sytten år gammel gårdsgutt som i løpet av noen døgn gjennomlever et dramatisk kjærlighetseventyr.
Slutten er mesterlig. For meg ga den en ekstra rik leseopplevelse fordi et bestemt kroppslig fenomen som er helt sentralt i sluttpoenget, også spiller en viktig rolle i slutten av 'Lucie' av Amalie Skram. Jeg har ikke lest boka siden studiedagene, men akkurat den scenen sitter spikret i minnet mitt.
Hva slags fenomen? Det får stå ubesvart - kanskje en litteraturnerd dumper inn her og har lyst til å knekke en førjulsnøtt?
Hva slags fenomen? Det får stå ubesvart - kanskje en litteraturnerd dumper inn her og har lyst til å knekke en førjulsnøtt?
***
(Redigert republisering av bloggpost fra 2007)
Takk for fine ord og fin musikk:) Men jeg er ingen litteraturnerd, så andre får ta seg av å løse førjulsnøtten:) Ellers lurer jeg på om linken til "Gud mildner luften for de klippede får" fungerer? Takk igjen.
SvarSlettDu har rett i at linken fører til en side som er revidert til det ubrukelige i min sammenheng! Så jeg deaktiverer, og siterer heller her fra det danske Folketingets hjemmeside:
SvarSlett"Oven over Vandrehallens egetræspaneler løber en 268 m lang blomsterfrise. Den er udført af billedkunstneren Rasmus Larsen som kalkmaleri i perioden 1918-21 i tidens stil, ”skønvirke”. Frisen er meget interessant, fordi den gengiver forskellige dyr, gamle danske ordsprog og fyndord, der alle skal opfattes som malerens kommentarer til det politiske liv. Tegningerne og ordsprogene er sat sammen med megen humor, og maleren har for sin bidende ironi fået tilnavnet ”den onde maler”.
Følger man frisen rundt i Vandrehallen, kan man fornemme en skærpelse af den satiriske tone. Jo mere Rasmus Larsen maler, des mere ironiske bliver hans kommentarer. F.eks. skriver han: ”Ikke enhver hane, der galer, melder ny dag”, og ”Gud mildner luften for de klippede får” – formodentlig en trøst til de ”klippede” skatteydere."