Denne illustrasjonen er hentet fra artikkelen "Målkonflikter ved håndtering av risiko" av Preben H. Lindøe publisert i SA 29. april 2004. Modellen ble anvendt på tanker om organisering av petroleumsindustrien, med risikovillighet/risiko pluss til venstre og risikoaversjon,/risiko minus til høyre, og hvor handlingsrommet finnes kun i den felles arena.
Det slo meg at modellen har anvendelse i all menneskelig samhandling, ikke bare i konflikt mellom risiko pluss og minus, men i all interessekonflikt (også i samliv og faktisk også i ens eget sinn).
Jeg mener det er viktig å ikke ha som mål/forventning å ta ut i (sam)handling hele sitt "anliggende". En må finne fram til den felles arenaen, gjøre den så stor som den kan bli uten for kraftig indre spenning, og der, og bare der er det felles handlingsrommet. Å prøve å få forståelse, eller tvinge gjennom (sam)handlinger utenfor dette rommet vil nødvendigvis bli destruktivt. Hvis det felles handlingsrommet blir veldig smalt, bør en vurdere å droppe hele prosjektet. Imidlertid kan innholdet i det felles smale rommet være så vesentlig at det er verdt å satse på, likevel. Men da må en være bevisst at det er et slikt valg en gjør (selverkjennelse og/eller åpenhet mellom to eller flere parter).
Til enhver tid gjør en, bevisst eller ubevisst, slike valg. En overlater også en del til maler (les: normer, prinsipper, trossystemer, ideologier), slik at der er en del valg som til enhver tid gir seg selv. Så lenge en har tro på og tillit til disse malene, da.
Uten noen slike maler, eller grunnleggende valg, er det et himla slit å få utført noe som helst noen gang, og umulig å delta i noen som helst form for fellesskap.
Da er det krise:
***
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Innlegg kan bli revidert og flyttet på, så kommentarfeltet kan fremstå som pussig ved enkelte innlegg (dateringen).