Jeg ble fylt til bristepunktet av kjærlighet, glede, håp og framtidstro da jeg ved årsskiftet fikk nyte samvær med disse fire godguttene.
Innledningen til det nye året fremsto også klar og ren og ny og solbadet.
Og plutselig bruste det fram musikk inne i hodet mitt - et mektig kor:
"Ur bitre strider, ur mörker"...
Ja, jeg har vært der, som enkeltmenneske. Men jeg er ikke lenger oppslukt av mørket, jeg har lagt bak meg de bitre stridene.
Ja, menneskene på jorden har vært der i stort omfang gjennom hele historien, og over store deler av verden er det fortsatt bitre strider og mørke. Men mørket har ikke vunnet.
Albumet denne sangen er hentet fra heter "Sånger från ljugarbänken". Men sangen handler ikke om en løgn eller en urealistisk drøm. Den handler om en sannhet som aldri verken kan eller skal nås fullt ut. Den handler om retning.
For like viktig som det er å orientere seg etter lyset, like viktig er det å ikke la seg blende og oppsluke av det.
Én sannhet står imidlertid urokkelig fast: Så lenge det finnes barn, finnes det håp:
Et passende fyrverkeri for det nye ti-året, synes jeg!
Ønsker deg et Godt Nytt År og mange dager som denne!
SvarSlettÅh - tusen takk, Sander!
SvarSlettØnsker også deg alt godt!
http://www.youtube.com/watch?v=Cg4hsYMb22o&feature=related
SvarSlettOppdatert alternativ til lygarbenken?
Ikke noe alternativ for meg, i alle fall, 'v'!
SvarSlettJeg synes det er ganske sterkt, jeg.
SvarSlettSterkt, ja. Oppdatert alternativ? Det syns jeg ikke.
SvarSlettHvordan sterkt synes du det er da?
SvarSlettNå ble det helt tamt og kraftløst, gitt.
SvarSlettMystisk. Men spøk til side: jeg synes det er sterkt når gamle dødsfiender spiller ode til gleden sammen. Selv om det rent musikalsk ikke står til annet enn tamt, synes jeg det viser at verden kan ha noe håp i seg også. Og den musikalske prestasjonen fra lygarbua - vel...
SvarSlettÅ, vet du, Titta, jeg fikk en liten opplevelse av å være tilbake i den tiden da jeg faktisk var med i kor (så sunt det egentlig er å synge!)og sang denne offentlig, har jo forsatt Fria Pro-plater i hylla, jeg, og jeg skammer meg alldeles ikke over engasjementet vi hadde den gangen (selv om vi nok ble blendet av lyset fra øst, men dagens selvgode historieløsheter mye verre).
SvarSlettOg som du sier, så har jeg også fortsatt den retningen, og framtiden er jo barna du viser øverst (og barna som ler på Karl Johan).
Et flott nyttårs innlegg. Takk!
Takk. Arne! Og du gir meg anledning til å skryte av den norske versjonen av 'Det nye livet', jeg tror det var ved 'Rødt kor', som jeg mener var bedre arrangert enn originalen. (Som jeg må gi 'v' rett i at rent musikalsk ikke står til så mye mer enn 'vel...'.)
SvarSlettEngasjementet vårt den gangen var dypt og ekte, ja - og selv om bevegelsen ble avsporet, tilstrammet og dogmatisk - for så å bli avskallet og kraftløs, så er ideen om 'Det nye livet' livskraftig og verdt å orientere seg etter, syns jeg!
Takk, 'v', for at du kom ut av det kryptiske hintemoduset. For meg ble den tunge, gledesløse framførelsen til de to 'dødsfiendene' av 'Ode til gleden' sterkt i negativ forstand: hva er det de er glade for? At Det frigjorte Vietnam gikk til krig i Kambodsja? At regimet førte en politikk som resulterte i fenomenet båtflyktninger? At det er et kapitalistisk land i dag?
Jeg har kommentert Vietnam for et dryg år siden:
http://trausken.blogspot.com/2008/03/fra-vietnam-til-irak.html
- og Johanna Scwartz' dikt syns jeg fortsatt gir et godt uttrykk for ambivalensen knyttet til seieren i 1975.
Sånn er det. Verden er ikke enkel. Men jeg gleder meg over at det ikke ble hengende stalinbilder langs Karl Johan så veldig lenge. Og jeg husker at jeg syntes Vietnam gjorde folket i Kampuchea en velgjerning da de styrtet Pol Pot.
SvarSlettVietnam har vel ikke noen ren sosialistøkonomi i dag, men kapitalistisk? Er det ikke snarere en slags blandingsøkonomi? Og jeg tror den fungerer bedre for folk flest enn for eksempel Nord-Koreas stalinisme.
Når et land har gjennomlevd en lang og blodig borgerkrig, der utenlandske makter i tillegg har intervenert på det grusomste, inntrer det ikke idyll den dagen kampen er avgjort. Det er mot det bakteppet vi må vurdere båtflyktningene, så forferdelig det fenomenet enn var.
Tenkte det kunne være interessant med en (ihvertfall tilsynelatende) nøktern beskrivelse av dagens økonomiske system i Vietnam. Hentet fra Wikipedia, med de forbehold om kvalitetssikring det gir:
SvarSlettDescription
Vietnam's 6th Party Congress of the Communist Party initiated market-oriented reforms in 1986, known as Doi moi, which allowed for private ownership of enterprises engaged in commodity production alongside state and collectively-run enterprises, and introduced market elements in the distribution of such goods and services.[1] The result is what Vietnam calls a socialist-oriented market economy, a new economic model intended to be a transitional phase in the development of a full socialist economy, with the goal of improving productive forces and developing a firm material base for the foundation of socialism.[2] The socialist-oriented market economy is a multi-sectoral commodity economy regulated by the market, but under state management and largely under state ownership. It is similar to the Chinese Socialist market economy in that many forms of ownership, including cooperative/collective enterprises, communal, private and state ownership models, co-exist in the economy, with the state sector playing a decisive role.[3] Government officials maintain that the socialist-oriented market economy is consistent with Marxist theory, and is the key for Vietnam to solve the relations between growth and development, while being able to operate and co-exist in the modern global market.[4] The socialist-oriented market model has aroused less controversy than the Chinese socialist market economy because private business plays a much smaller role in the Vietnamese system, with most the means of production remaining firmly under state control.[5], [6]
Theoretical Basis
Proponents of socialist market economic systems defend their position from a Marxist perspective, stating that a planned socialist economy can only be brought about by first establishing the necessary comprehensive commodity market economy, letting it fully develop until it exhausts its historical stage and gradually transforms itself into a planned economy.[7] Proponents argue that the economic system of the former USSR and its satellite states attempted to go from a natural economy to a planned economy by decree, without passing through the necessary market economy phase of development. Proponents of socialist-directed market economies distinguish themselves from market socialists by stating that market socialists believe that only through utilizing the market mechanism can socialism be achieved, and that market socialists believe planned economies are ineffective or undesirable.[8]
Nei. Verden er ikke enkel.
SvarSlettVi må tåle vondter, både de som rammer oss selv, og andre - og vi må tåle at det sjelden fins kjappe intervensjoner som kan fikse og fjerne vondtene.
Jeg syns imidlertid ikke noe land eller stat har noe med å gå inn i et annet land for å skyte vilt rundt seg - selv om de da fjerner en diktator. Enten det er Vietnam som rykker inn i nabolandet for å fjerne Pol Pot, eller USA som rykker inn i Irak for å fjerne Saddam.
Men etter kriser og kriger og sammenbrudd, vil det alltid være muligheter for reorganisering og ny vekst, så sant en har overlevd. Jeg håper folkene i Sør-Øsasia har funnet gode måter å reorganisere sine sønderskutte land og sine krugsutmattede folk på. Men jeg føler ikke behov for å standpunkt til om Vietnams blandingsøkonomi i dag er tjenlig og fornuftig.
Jeg er svært glad for at jeg støttet kampen for å få USA til å slutte å føre krig i det landet. Etter det har det ikke vært noen fornuftig bevegelse å slutte opp om i forhold til det som skjer i Sørøst-Asia, sett fra min verden. Og kreftene jeg har, rekker forøvrig ikke lengre enn til de nærmeste krav - det får holde for resten av livet mitt, syns jeg!
Og så passer jeg på retningen, da. Det er blitt et slags mantra for meg.
Takk for ordvekslingen, old boy 'v'!
Takk selv, det er jo nesten blitt nostalgi å diskutere litt politikk!
SvarSlettDet er vel så travelt at dere får knapt lest det. For et nydelig bilde, og jeg så dem typisk som mindre. Ta det som en prøve, og så har jeg noe å holde meg til.
SvarSlettDet skal få hedersplass i kroken min.
Våren er på vei.
Heldige dere!
Nydelige og flotte og større enn jeg trodde.
Men nå har jeg noe å holde meg til.
Det gir tro på fremtiden.
Jeg har det ikke så travelt. Jeg får lest! Takk for hilsen, og jeg er så glad for at du også føler tro på fremtiden, Anne-Lise!
SvarSlett