Hva er dette, mor?

Spørsmålet kom fra datteren min under en tur på Brusand nylig. Jeg kunne fortelle henne at da vi fant slike ’skall’ på Orre-stranden i min barndom, trodde vi at det var barder fra hval. Jeg kunne også si at det var jeg nesten 100% sikker på var feil. 

Etter at det var sagt, hadde jeg ikke noe fornuftig å tilføye, og vi ble enige om at jeg jo kunne prøve nettet. Men så manglet jeg søkeord. Da kom jeg på at min storebror har et mangfold av ferdigheter og kunnskaper, og sikkert ikke hadde tillatt seg å la et slikt kunnskapshull forbli utettet. Han skuffet meg ikke, og kunne fortelle meg at dyret som har et slikt ’skall’ i kroppen sin er en liten blekksprut som heter sepia officinalis: 

 

Sepia, blekksprutslekt i ordenen Sepioidea. Tiarmede blekkspruter; den best kjente arten, Sepia officinalis, lever i Middelhavet og Atlanterhavet, og er den eneste arten som også er funnet i norske farvann. Spises meget i sørligere land. Den har et flatt, porøst skall skjult inni kappen. Når dyret dør, kan skallet holde seg flytende og driver ofte i land langs vestkysten av Norge. Det kalles hvalspø og brukes som kalkkilde til burfugler, og pulverisert som poleringsmiddel. Av dyrets «blekk» utvinnes farge. (Store norske leksikon)  

Det viser seg altså at skallet har litt med hvaler å gjøre likevel: hvalspø kalles det på norsk. Hva hvalen har med det å gjøre fant jeg imidlertid ikke noe svar på, bare et ymt: 

Hvalspø er egentlig et innvendig skall enkelte arter blekksprut (Sepia) har. Det er porøst, og for blekkspruten fungerer det både som skjelett og svømmeblære. Det sankes i naturen i strøk der blekkspruten er tallrik. Hvordan det har fått navnet hvalspø kan vi forestille oss når vi vet at blekksprut er hvalens yndlingsføde.  

Siden Google lurte på om jeg mente hvalspy da jeg søkte hvalspø, måtte jeg jo undersøke om det var synonymer. Men nei, hvalspy er noe mye mer eksklusivt  (ambra - men er det spy fra hvalen?*)
men neppe like nyttig: I A. Vogels planteleksikon fant jeg nemlig mer utfyllende informasjon:  

Det hvite ryggskallet til blekkspruten (Ossa sepia) blir også benyttet. Slike hvite skall (Marina) fra døde dyr brukes medisinsk som middel til fremme av knokkelsubstansdannelsen og innenfor folkemedisinen som feber- og magemiddel. Det tjener også som ingrediens i tannpulvere, som slipemiddel for treverk, dessuten bruker burfugler å kvasse nebbet sitt med slikt pulver. De harde skallene (Pescheria) som tas fra levende dyr, brukes til å lage støpeformer for gull. 

Så hvalspø har faktisk både et eksklusivt navn – smak på det: Ossa sepia – og det brukes til eksklusive formål: støping av gullsmykker Neste gang jeg finner hvalspø skal jeg ta noen av dem med meg hjem. Ikke for å fremme knokkelsubstansen min. Men for å legge ut på altanen til de frie småspurvene som sikkert vil bli glade for å få noe å kvesse nebbene sine på! (Pulver er for ufrie pyser…) 

*** 

*Oppdatering: Jeg anser saken for oppklart:

Ambergris I soon learned is whale poop

***