Jeg er ingen elsker av Jon Fosses litteratur.
Jeg har sett ett teaterstykke på scenen, og da var jeg utålmodig og nedtrykt under hele forestillingen. Senere har jeg sett Wenche Foss som Susanna Ibsen i en fjernsynsteateroppsetning, og selv om jeg elsker Wenche Foss, syntes jeg dette stykket var så enerverende at jeg ikke orket å se det ferdig. Bøkene hans har jeg bladd i, og de fleste har jeg lagt vekk.
Men denne teksten fra ’Naustet’ fikk jeg med meg, og den, pluss Helge Torvunds tåre-dikt, var i et års tid omtrent den eneste litteraturen jeg leste.
Det hadde muligens lønt seg å pløye gjennom flere bøker av Jon Fosse, på skattejakt…
Men kanskje jeg heller skal være glad for de skattene jeg har, og for dem som plutselig dukker opp på min vei?
Takk for dine ord, Titta - og takk for diktet av Jon Fosse! Det passet så fint å få nå, og nå har jeg også videresendt linken din til hun som fant mørkets fakkel. Tusen takk.
SvarSlett*Rørt til tårer, jeg*
SvarSlett