’Flukten til Watership’ er en spennende og dramatisk historie om en gruppe vill- kaniner som flykter fra en ’verdens undergang’ til en ’ny verden’. Underveis er de innom en koloni med velnærte kaniner som later som om velnærtheten ikke har sin pris. De stifter også bekjentskap med en koloni som er trygget mot alle ytre fiender, under forutsetning av at innbyggerne underkaster seg streng, militær disiplin. Våre ville venner vil skape en koloni med mye trygghet, materielt og mot ytre farer, men uten å gi fra seg mer frihet enn strengt nødvendig for å overleve som samfunn. Ingen nullvisjon, der!
Historien er også krydret med saftige kanin-folkeeventyr hvor den rådsnare El-ahrairah er fast helt.
Første gang jeg leste boken, hadde jeg min da 10-årige datter i armkroken, og vi ble begge fascinerte av denne drivende spennende, men også vakkert fortalte historien.
Da jeg leste den om igjen for noen år siden, gikk det opp for meg at den hadde store dyp av refleksjon over ulike samfunnsformer, krig og fred, eksistensielle spørsmål og ikke minst over ulike litterære genrer og hva de tjener til og hvem de er tjenlige for. (Kapitlene 12, 13, 14).
Aldous Huxleys ’Vidunderlige nye verden’ dukket også opp i bevisstheten min – mye av tematikken er felles.
Som dette – sitert fra slutten av Huxley’s bok (’Villmannen’ svarer på Kontrollørens utlegning om hvor komfortabelt menneskene i hans ’vidunderlige’ verden har det):
’Men jeg vil ikke ha komfort. Jeg vil ha Gud, jeg vil ha poesi, jeg vil ha virkelig fare, jeg vil ha frihet, jeg vil ha godhet, jeg vil ha synd’.
Og Kontrolløren repliserer:
’Faktisk … du krever retten til å være ulykkelig’
’Javel, da’ sier den ville, utfordrende, ’jeg krever retten til å være ulykkelig’.
Og jeg tilføyer, og tror jeg har kaninene med meg – ’Ja, det også’.
(Dersom jeg hadde behersket engelsk bedre, ville jeg ha lest i alle fall kaninboken på engelsk – fornorskingen av kaninnavn blir litt slitsom).
Da jeg leste den om igjen for noen år siden, gikk det opp for meg at den hadde store dyp av refleksjon over ulike samfunnsformer, krig og fred, eksistensielle spørsmål og ikke minst over ulike litterære genrer og hva de tjener til og hvem de er tjenlige for. (Kapitlene 12, 13, 14).
Aldous Huxleys ’Vidunderlige nye verden’ dukket også opp i bevisstheten min – mye av tematikken er felles.
Som dette – sitert fra slutten av Huxley’s bok (’Villmannen’ svarer på Kontrollørens utlegning om hvor komfortabelt menneskene i hans ’vidunderlige’ verden har det):
’Men jeg vil ikke ha komfort. Jeg vil ha Gud, jeg vil ha poesi, jeg vil ha virkelig fare, jeg vil ha frihet, jeg vil ha godhet, jeg vil ha synd’.
Og Kontrolløren repliserer:
’Faktisk … du krever retten til å være ulykkelig’
’Javel, da’ sier den ville, utfordrende, ’jeg krever retten til å være ulykkelig’.
Og jeg tilføyer, og tror jeg har kaninene med meg – ’Ja, det også’.
(Dersom jeg hadde behersket engelsk bedre, ville jeg ha lest i alle fall kaninboken på engelsk – fornorskingen av kaninnavn blir litt slitsom).
***
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Innlegg kan bli revidert og flyttet på, så kommentarfeltet kan fremstå som pussig ved enkelte innlegg (dateringen).