tirsdag 20. april 2010

Snarveier til Don Quijote



Dersom en ikke orker å lese boka som er kåret til verdens beste ved flere anledninger, og som Ben Okri omtaler slik:

"Hvis det er én bok du skal lese før du dør, så er det don Quijote.  La meg fortelle deg hvorfor:  Denne boken har en vidunderlig og hjerteskjærende historie.  Den er ikke nasjonalistisk.  Den tilhører ikke ett folk.  Den har vid appell; den er en genistrek av skapende fantasi, og samtidig er den så enkel at den appellerer til folk i alle aldre.  Den tar sinnet med på en reise.  Den har få skikkelser, og likevel befolker den en hel verden.  Og den er litteraturens kilde, fra renessansen til en fjern fremtid.  Etter 'Don Quijote' finnes det ikke den roman, det skuespill, det dikt eller den store bedrift som ikke er berørt eller forvandlet av denne romanens merkelige ånd og dens evige vekking av mennesket til eventyrets magi eller tragikomedie."
(fra innledningen i Aschehougs utgave, 2002) 

kan en klare seg godt med å studere disse gjennomgangene:


og deretter hygge seg med barneutgaven


som en mer kvalifisert leser enn meg har gitt en ganske nådig omtale av her:


Selv leste jeg barneutgaven først, og hadde det svært morsomt med del én.  Del to likte jeg ikke noe særlig.  

Så ga jeg meg i kast med den voksne utgaven, og oppdaget at det nok var en del å hente der, utover det slapstick-humoristiske som barneutgaven fokuserer på.  Men jeg brukte lang tid, og holdt på å gi opp flere ganger underveis.  Det var dialogene mellom Sancho Panza og Quijote som drog meg tilbake igjen: jeg ble nemlig svært glad i Sancho, som av kjærlighet og respekt for herren og vennen Quijote, pluss et lite håp om at det umulige kunne være mulig, stadig vekk lot sitt sunne folkevett fare etter først å ha lagt det fram i tydelige og veltalende ord.

Heller ikke denne utgavens del to appellerte til meg.  Faktisk i så liten grad at jeg bare skumleste den.




Bildereferanser:

6 kommentarer:

  1. - og så har jo kamp mot vindmøller blitt veldig aktuelt...
    v

    SvarSlett
  2. Så sant, så sant! *Humrer*

    Men nå er arbeidet med anleggsveiene startet her oppe i lyngheia:

    http://www.jbl.no/modules/module_123/proxy.asp?I=38919&C=77&D=2&mid=210

    SvarSlett
  3. Det visste jeg ikke! Egentlig mener jeg vindmøller er bra, men det er jo litt rart å tenke på at det kjære gamle landskapet skal bli vindmøllepark.
    Husker foresten fra garden til mine gamle halvslektninger på Varhaug at det sto to oppreiste steiner der, etter ei vindmølle som hadde skaffa garden elektrisitet i elektrisitetens barndom. Og jærlandskapet har nok blitt forandra mange ganger og ganske så ettertrykkelig gjennom åra. Tenk bare på den omfattende tømminga av innsjøer for å skaffe nytt land.

    SvarSlett
  4. Ja. Og så leplanting med dystre grantrær. Dem driver de og fjerner på Orre, har jeg hørt.

    Jeg vet ikke hva jeg skal verken tro eller mene om vindmøller, men jeg håper det er bra. Nettverket av veier virker fristende å utforske pr. sykkel, i alle fall. Overkommelig for meg :-)

    SvarSlett
  5. men tenk på Ylvingen...

    SvarSlett

Innlegg kan bli revidert og flyttet på, så kommentarfeltet kan fremstå som pussig ved enkelte innlegg (dateringen).