Vår, og vakkert

 
ZEFYR LEGEDE MED GRENEN 
av Johan Sebastian Welhaven 

Zefyr legede med Grenen,

Bækken over Stenen sprang;

Ved mit Vindve, i Syrenen,

Sad en lille Fugl og sang.

Og den saa med kloge Blikke

Vaarens Længsel i min Hu,

Og den spurgte"Har Du ikke

Kaaret Dig en Brud endnu!"

Mangen Gang i Somrens Hede

Vented jeg min Fugl igjen; —

Ak, da sad den i sin Rede,

Rosen skygged over den.

*

Ja, jeg ser en viss mulighet for at billedbruken i dette diktet kan utløse munterhet. Det vesentlige for meg er imidlertid fuglen som varsler vår, og hyllesten til den unge kjærligheten, og til livet. Og så vemodet (som for meg har med alder å gjøre).

Men mitt hovedærend med denne posten er å presentere 'Våren' av Vivaldi:

Billedlagt av Ferenc Cakó.

Ro og konsentrasjon er en betingelse for fullt utbytte!  Nyt...
 

***

Finurlig og vakkert hvileskjær

og ingen kamp i årets kvinnedagsposting:



Kvinneportretter som gir meg en lett sjøsykeopplevelse.
Men de gjør meg også både betatt og lattermild.

Gratulerer med dagen!

¤¤¤

Tidligere kvinnedagsrelaterte innlegg:

http://trausken.blogspot.com/2008/03/virvelstevet-i-kvinnedrakt.html

http://trausken.blogspot.com/2009/03/morsrollen.html

¤¤¤

Det er makt i de foldede hender - og i de knyttede never!

Makt i kraft av vilje og besluttsomhet til å håpe:

”Fader, håper du virkelig at katolisismen en dag vil bringe menneskene en lykkelig fremtid?”

”Selvfølgelig, det er det jeg håper.”

”Men først etter døden.”

”Håper du at kommunismen – jeg mener den virkelige kommunismen slik deres profet Marx beskrev den – noen gang vil komme, selv i Russland?”

”Ja, fader, det håper jeg. Men det er sant – og dette sier jeg bare fordi din munn er lukket siden du er prest og min er åpen fordi jeg har drukket – at noen ganger ser jeg temmelig håpløst på det.”

”Jeg forstår hva du mener med håpløshet. Jeg vet også hva håpløshet er, Sancho. Men ikke fullstendig håpløshet, selvfølgelig.”

”Jeg snakker ikke om fullstendig håpløshet. Da ville jeg ikke sittet her på bakken med deg.”

”Hvor ville du da ha vært?”

”Da ville jeg ha ligget begravet i uviet jord. Som andre selvmordere.”

”Så la oss skåle for håpet,” sa fader Quijote og hevet glasset. De drakk.

(Graham Greene: Monsignor Quijote side 41, Cappelen 1983)

 
 

 Fin dialog, syns jeg.

 GOD SØNDAG!

Bildereferanser:

 

http://chawedrosin.wordpress.com/2008/08/05/albrecht-durer/

 

http://www.flickr.com/photos/mikahiironniemi/76988191/

 

 

¤¤¤