http://www.flickr.com/photos/61953155@N00/543984711/
Jeg lovet Sandsmark i 'Apostrofen' at jeg skulle lese ’Veien’ av Colin McCormac i påsken.
Derfor rigget jeg meg i dag til i godstolen for å nyte et stykke utsøkt litteratur. Langfredag og dystopisk mesterverk skulle passe bra, tenkte jeg.
Siden jeg for lengst er forbi 'slukealderen', betyr det mye for meg at detaljer i språkføring og tegnsetting er som de skal når jeg leser skjønnlitteratur. Jeg kom til side 11 i denne boka, og da var leseopplevelsen blitt så forstyrret av oversetteren Knut Ofstads underlige aversjon mot kommategnet, blant annet, at jeg ikke vet om jeg orker lese romanen ferdig. Kanskje jeg heller skal vente på filmen, og nøye meg med den?
* Oppdatering 15.11.09:
Jeg har lest boka på engelsk nå.
Det gikk litt tregt, både fordi jeg var nødt til å slå opp en hel del, men også fordi jeg ble tynget av den grå og trøstesløse atmosfæren som fyller romanen. Det er gripende sekvenser, både for hjerte og hjerne, og det er vakre, poetiske sekvenser. Men ubehag og kjedsomhet var mine emosjonelle følgesvenner fram til ca. halvveis i boka.
Det gikk litt tregt, både fordi jeg var nødt til å slå opp en hel del, men også fordi jeg ble tynget av den grå og trøstesløse atmosfæren som fyller romanen. Det er gripende sekvenser, både for hjerte og hjerne, og det er vakre, poetiske sekvenser. Men ubehag og kjedsomhet var mine emosjonelle følgesvenner fram til ca. halvveis i boka.
Da strammet det seg til med mer dramatikk i den rent ytre handlingen, og en foruroligende spenning dirret mellom linjene. Den toppet seg for meg med denne setningen:
"They are watching for a thing that even death cannot undo and if they do not see it they will turn away from us and they will not come back" (s. 224 i min paperbac fra Picador).
Deretter syntes jeg spenningen fislet ut av romanen, for så å ende opp i en grumsete og uinteressant scene.
Men tegnsettingen sjenerte meg ikke det minste under denne lesningen...
¤¤¤
Hei, Titta!
SvarSlettJeg tror at aversjonen mot komma stammer i fra forfatteren selv, og er et bevisst valg av Cormac McCarthy. I boka er det så godt som ingen tegnsetteing, utenom de nødvendige punktumene.
Jeg ser den manglende tegnsettingen i sammenheng med språket i boka, som er kuttet fullstendig til beinet. Det finnes ikke en eneste overflødig setning. Alt som er med, er av betydning. Jeg synes måten McCarthy forteller på, er genial.
Oversetteren har ingen takknemlig oppgave, men jeg tror bare han prøver så godt han kan å overføre McCarthys stil til norsk.
Jeg oppfordrer deg på det sterkeste å ta fatt på "Veien" igjen :)
Det skal jeg, når jeg kommer i riktig modus, igjen! Og da vil jeg være innstilt på å 'flyte' med.
SvarSlettFor din påpekning av at mangelen på kommaer er et stilistisk grep fra originalen, den er helt korrekt. Jeg sendte en frustrert mail til forlaget, og redaktøren sto fullt og helt bak oversetteren, og mente han hadde klart den utfordrende oppgaven å oversette McCarty på en utmerket måte.
Jeg må si meg helt enig med denne fantastiske redaktøren. Jeg vil for øvrig berømme deg for å ta kontakt med forlaget. Helt sjef!
SvarSlett-og den fantastiske redaktøren likte seg i 'Apostrofen' - jeg sendte henne link, og hun takket for:
SvarSlett"veldig morsom kydland.wordpress!!!"