Av barn, fulle folk og - Pondus!

Pondus har kanskje ikke suget ekspertkommentaren sin helt fra eget bryst:

– Du har tidligere uttalt i Morgenbladet at «konseptkunst er for latsabber». Mener du fortsatt det?
– Ja, for en stor del.  (Morten Øen)

Mens mine tanker går til Jone Kvie og hans produkt (som jeg tror er støpt i et lavkostland).
Her finnes bilde av kunstneren og verket, og selve begivenheten omtales på samme sted slik:

”Meteoren illustrerer en enorm energi. Det passer godt med den store veksten vi har hatt, sier administrerende direktør Trond Ferkingstad i Hitec Products Drilling til Aftenbladet. Tydelig stolt både over kunstverket og sine egne ansatte.
Det har kostet oss litt å installere en så stor skulptur rett i glassfasaden, men det har vært en god investering, mener han”

I kunstnerens egne ord er noe av meningen med kunstverket dette:

”Jeg har laget meteorer før. De har en skultpurhistorisk interesse. De er i grenseland mellom det abstrakte og det figurative. Det er myter knyttet til meteorer. Vi opplever dem fra tid til annen som stjerneskudd, det vil si varsler om ondt eller godt, noe vi har et ambivalent forhold til.”

Mens Sven Egil Omdahl i Stavanger Aftenblad svingte seg til de store høyder:

”Som metafor representer meteoren en trussel, noe som kommer utenfra og som er tungt nok til å ødelegge oss. Den er et fysisk bilde på frykten for det fremmede og overveldende. Men i denne trusselen ligger også muligheten for forandring. Dinosaurene klarte ikke å tilpasse seg det nye miljøet etter at meteoren traff. Vi vil kunne se meteoren som en daglig påminnelse om menneskets unike tilpasningsevne. Jone Kvies oransje himmellegeme vil provosere oss til å innse at vi kan makte det triceratopsen og diplodocusen ikke gjorde. Det går an å møte det fremmede med noe annet enn frykt”

Ooophs!

Hans redaktør var imidlertid ikke helt på linje med ham:

”Ingen stad er elitismen meir utilslørt enn på kunstfeltet. Forkjemparane for meteoren - som for all annan eksperimentell kunst - samlar seg bak det ibsenske slagordet om at mindretalet alltid har rett. Det er ikkje den store, grå massen som tenkjer dei dristige tankar og bryt barrierer. Avantgarden må gå føre og visa veg.Her skil ikkje kunsten seg ut frå for eksempel forsking. Men mens ein forskar må dokumentera og prøva sine resultat opp mot vedtatte normer for faget, finst det ingen slike objektive kriterium for kunst. Som Arve Opdahl seier det i svar til ein Aftenblad-lesar: ’De fleste av oss vet utmerket godt hva kunst er når vi står overfor et kunstverk. Jeg for min del har valgt å gjøre det enkelt ved å si at det kunstnere lager er kunst.’Ja, det er sanneleg å gjera det enkelt. Så la meg koma med ein annan definisjon som kanskje er meir ekkel enn enkel: ’Kunst er det som dei som har makt til det, bestemmer er kunst.’”

Og det syns jeg er en flott spissformulering! Og minst like sann som den om barn og fulle folk…

¤¤¤