tirsdag 28. oktober 2008

Av barn, fulle folk og - Pondus!



Pondus har kanskje ikke suget ekspertkommentaren sin helt fra eget bryst:

– Du har tidligere uttalt i Morgenbladet at «konseptkunst er for latsabber». Mener du fortsatt det?
– Ja, for en stor del.  
(Morten Øen)

Mens mine tanker går til Jone Kvie og hans produkt (som jeg tror er støpt i et lavkostland).
Her finnes bilde av kunstneren og verket, og selve begivenheten omtales på samme sted slik:

”Meteoren illustrerer en enorm energi. Det passer godt med den store veksten vi har hatt, sier administrerende direktør Trond Ferkingstad i Hitec Products Drilling til Aftenbladet. Tydelig stolt både over kunstverket og sine egne ansatte.
Det har kostet oss litt å installere en så stor skulptur rett i glassfasaden, men det har vært en god investering, mener han”

I kunstnerens egne ord er noe av meningen med kunstverket dette:

”Jeg har laget meteorer før. De har en skultpurhistorisk interesse. De er i grenseland mellom det abstrakte og det figurative. Det er myter knyttet til meteorer. Vi opplever dem fra tid til annen som stjerneskudd, det vil si varsler om ondt eller godt, noe vi har et ambivalent forhold til.”

Mens Sven Egil Omdahl i Stavanger Aftenblad svingte seg til de store høyder:

”Som metafor representer meteoren en trussel, noe som kommer utenfra og som er tungt nok til å ødelegge oss. Den er et fysisk bilde på frykten for det fremmede og overveldende. Men i denne trusselen ligger også muligheten for forandring. Dinosaurene klarte ikke å tilpasse seg det nye miljøet etter at meteoren traff. Vi vil kunne se meteoren som en daglig påminnelse om menneskets unike tilpasningsevne. Jone Kvies oransje himmellegeme vil provosere oss til å innse at vi kan makte det triceratopsen og diplodocusen ikke gjorde. Det går an å møte det fremmede med noe annet enn frykt”


Ooophs!

Hans redaktør var imidlertid ikke helt på linje med ham:

”Ingen stad er elitismen meir utilslørt enn på kunstfeltet. Forkjemparane for meteoren - som for all annan eksperimentell kunst - samlar seg bak det ibsenske slagordet om at mindretalet alltid har rett. Det er ikkje den store, grå massen som tenkjer dei dristige tankar og bryt barrierer. Avantgarden må gå føre og visa veg.Her skil ikkje kunsten seg ut frå for eksempel forsking. Men mens ein forskar må dokumentera og prøva sine resultat opp mot vedtatte normer for faget, finst det ingen slike objektive kriterium for kunst. Som Arve Opdahl seier det i svar til ein Aftenblad-lesar: ’De fleste av oss vet utmerket godt hva kunst er når vi står overfor et kunstverk. Jeg for min del har valgt å gjøre det enkelt ved å si at det kunstnere lager er kunst.’Ja, det er sanneleg å gjera det enkelt. Så la meg koma med ein annan definisjon som kanskje er meir ekkel enn enkel: ’Kunst er det som dei som har makt til det, bestemmer er kunst.’”

Og det syns jeg er en flott spissformulering! Og minst like sann som den om barn og fulle folk…


¤¤¤

3 kommentarer:

  1. Jeg tilhører jo ikke dem som per se misliker konseptkunst. Men tolkningene kan iblant være koselige. «Som metafor representer meteoren en trussel… Men i denne trusselen ligger også muligheten for forandring. Dinosaurene…» Hahaha, da jeg kom til dinosaurene ble det bare for mye. *knis* hehe *tørker lattertårene*

    SvarSlett
  2. Det är kul med Dinotolkningen tycker jag med han glömmer en del fakta om vad en komet egentligen betyder. Dinosaurerna dog ut för att dom inte kunde leva i det nya klimatet som kometen skapade. Vi behöver ingen komet för att ordna så att jorden blir olevlig för oss. Jag tror att konstnären har lurat dom allihop: Änden är när! Gör bot och bättring!

    Det kan vara svårt att acceptera att något man själv inte begriper faktiskt kan ha en betydelse för någon annan. Konceptkonst (eller Ny-koncept som en del säger! ) kan ju vara ganska förargelse väckande:-Skall det här va konst, va! Men trenden just nu bland yngre konstnärer är det motsatta; teckning och måleri är väldigt poppis. För det går ju faktiskt att sälja!

    SvarSlett
  3. Takk for innspill, Oda og Streck!

    Morten Øen er jo ikke fullstendig bastant:

    "Her kan det være på sin plass med noen modifikasjoner. For det første påpeker Morten Øen at konseptkunst i sin ekstreme form (av typen Sol Lewitt) i dag er på hell, fordi sjangeren etter hvert har modnet. I tillegg skiller han mellom det han kaller «arbeidsinsentiv konseptkunst» – verk som virkelig krever innsats fra opphavsmannens side – og den typen som gjør det ubehagelig lettvint for seg selv".

    Selv har jeg et uhyre tynt grunnlag for å mene noe som helst - men jeg har likevel registrert at det fins konseptkunst som jeg faktisk får impulser av inn i hode og følelser i det direkte møtet med kunstverket, og at andre verker, som Kvies meteor, forutsetter at kunstneren, eller andre (som Omdahl) forteller. Og da er jeg enig med Øen - da er det litteratur, og kunstneren er sjelden en god forfatter.

    For all del: jeg aksepterer fullt ut at det jeg ikke begriper kan gi mening til andre. Det gjelder både 'fin'-kultur og populær-kultur.

    Men noen er sjarlataner og luringer...

    Det er forresten litt morsomt at for kjøperen representerer meteoren til Kvie energi og vekst, for kunstneren ambivalens og for Omdahl den (fruktbare) frykten for det fremmede, truende. Mens redaktøren får store tanker om makt og forakt for folk.

    Og Oda ler!

    Hmm - kanskje et potent kunstverk, likevel :-)

    SvarSlett

Innlegg kan bli revidert og flyttet på, så kommentarfeltet kan fremstå som pussig ved enkelte innlegg (dateringen).