lørdag 3. mai 2008

Fritz Røed skulpturpark, Bryne


Før jeg gikk inn i parken, ruslet jeg rundt ved utløpet av mølledammen hvor dette vesle, vakre vannfallet befinner seg.


Slik introduseres parken, som kunstanmelder Trond Borgen i 2004, da parken ble åpnet, raljerte så ubarmhjertig over at alle kunstelskere og kulturpersonligheter på Bryne kastet seg ned i blind forsvarsposisjon, og ingen våget senere å offentlig uttrykke kritikk mot noe som helst i parken. Slik uttrykker Trond Borgen det i en oversiktsartikkel om kunståret 2004:
’Men ute på Bryne ble drømmen til et mareritt, da Fritz Røed-skulpturene kom på plass i den lille, fine parken. Verken skulpturer eller plassering holdt kunstnerisk mål. Mye lokal innsats og prestisje var investert her – noe som naturlig nok skapte sterke reaksjoner på, og mye debatt om, den kunstfaglige kritikken.’

Søk på nett fører ikke til at jeg finner igjen noe av debatten som raste en ukes tid etter Borgens anmeldelse. Men
Time kommunes brosjyre om parken , den finnes der, og ordfører Arnfinn Vigrestad sier bl.a. dette i innledningen:

’Sola, varmen og livsgleda frå Middelhavet strålar frå skulpturane’

Og på neste side i brosjyren står det at

’Livsglede er melodien som tek deg gjennom Fritz Røed skulpturpark’.

Jeg skal ikke si noe særlig til noe av dette, bare stille spørsmålet om disse skulpturene virkelig klinger sammen som vers i en vise, der den ene griper den andres hånd. Og uttrykker de virkelig livsglede?



Dette er den første, og i grunnen den eneste, gruppen jeg treffer på etter inngangsplaketten. ’Liten sirkushund’ har jeg klippet inn. Sokkelen der står nå tom, etter at hundebeina ble knekket gjentatte ganger av ukjente natteranglere.





Figuren på toppen av stolpen er en klovn i håndstående. Han er ikke lett å se fra bakkenivå.


Og her er ’Carnevale a Venezia’ og ’Pierrot’. Hånd i hånd og livsglade? For meg ser de innadvendte og svært atskilte ut.


Disse oppadstrebende pilene har navnet ’Memento mori’. Symbolikken er noe uklar, og hjertet mitt jubler ikke, akkurat.


Denne sittende kvinnen bærer navnet ’Fred’ og er en kraftfull og vakker skulptur! Livskraft, ikke akkurat livsglede. Det er likevel den eneste skulpturen jeg ville ha savnet dersom parken ble brakt tilbake til slik den var før den ble skulpturpark. Noen kontakt med andre skulpturer, det har hun ikke. Bortsett fra at ’Memento mori’ rager opp i vannet bak henne.


Ute i dammen ligger en åpen hånd festet på tynne jernstenger. Den har fått navnet ’Omsorg’. Noen ganger søker faktisk endene ly oppi den. Men den er også helt uten kontakt med de andre skulpturene. Særlig vakker i utførelsen syns jeg heller ikke den er. Og en avhugd hånd i vannet gir meg ikke glade følelser.



'Kentaurspranget' og 'Liten søndagsprinsesse' er forunderlig plassert i forhold til hverandre. Trond Borgen mente det snarere var et overgrep enn en lykkelig situasjon, her, og jeg er tilbøyelig til å være enig, selv om det vesle, nakne kjønnsorganet er svært lite truende...



Søndagsprinsessen ser imidlertid mer skremt enn livsglad ut, eller hur?



Vipen som har forvillet seg ut i mølledammen ved Bryne torg er laget av den kunstnerisk ansvarlige for plassering av statuene: Skule Waksvik.




Disse steinene er ren natur, og er plassert ved inngangen til Peppes Pizza.




Her er torgenden av Mølledammen, og turen er slutt. Garborgstatuen skimtes i bakgrunnen. Den er også laget av Fritz Røed og ble avduket under kongebesøket i 2001 som også var et Garborgjubileumsår. Den er litt lik Lenin, men grei nok. Og det er her jeg pleier nyte kuleis fra Tjemsland på solrike vår- og sommerdager! Da kjenner jeg livsgleden boble…


Oppdatering februar 2011:

Vipa i dammen ble i oktober 2009 byttet ut med 'Watermusic':

 
Sokkelen som klovnen er montert på er forkortet:


Dette er vellykkede grep, syns jeg.  Det slo meg at 'Søndagsprinsessen' og klovnegutten med fordel kunne flyttes til den tomme plassen etter sirkushunden - da kunne de plasseres side ved side med blikkene vendt mot opptredenen til sirkusdamen og klovnen.  Da ville de få en funksjon tett opp mot intensjonene til parken.  Jeg sender forslaget ut i internettet - kanskje noen med makt fanger det opp?  Det er lov å håpe...


5 kommentarer:

  1. Morsom reportasje. Ikke lett å se hva som er den overordnede visjonen, nei. Virker nesten som om kunstneren bare har hatt noen skulpturer liggende, og så slengt dem utover området med bind for øynene. Ekstra komisk blir det jo med den høytravende programerklæringen først. He he.

    SvarSlett
  2. Ja, ikke sant? Det blir litt 'Keiserens nye klær'.

    SvarSlett
  3. Snåle greier, men hver for seg hadde kanskje skulpturene sett ok ut, eller satt sammen på en annen måte, kanskje. Vanskelig å ta stilling til sånn ut fra bildene, men noe så litt rart ut sammen, særlig den der kentauren og søndagsprinsessen. Det fineste synes jeg forøvrig steinen var.

    SvarSlett
  4. Hvis jeg fikk bestemme, noe jeg på ingen måte er i posisjon til, så skulle karnevalsdamen, 'Fred' og kentauren få stå, resten flyttes eller fjernes. Og den villedende teksten på plakett og i brosjyren endres.

    Og jeg er også ekstra glad i steinen!

    SvarSlett

Innlegg kan bli revidert og flyttet på, så kommentarfeltet kan fremstå som pussig ved enkelte innlegg (dateringen).