TittaFroskens tankesprang

Ønsker og håp

2011-01-01T00:30:00.003+01:00

Brueghel:Innhøsterne

’Gå stille gjennom livets kav og mas og glem ikke hvilken fred det kan være i stillheten.

Sørg for å ha et godt forhold til alle mennesker uten å være svak. Tal sammen rolig og klart, og lytt til andre, selv til de kjedelige og uvitende, også de har sitt å berette. Unngå støyende og aggressive mennesker, de er prøvelser for ånden.

Dersom du sammenligner deg selv med andre, kan du bli skuffet og bitter, for det vil alltid finnes noen større og noen mindre enn deg. Gled deg over hva du har oppnådd, så vel som over dine fremtidsplaner. Vær interessert i din egen fremgang, men likevel i ydmykhet, det er en virkelig verdi i livets skiftende tilskikkelser.

Vær varsom i forretninger, for verden er full av bedrag. Men la ikke dette gjøre deg blind for all den verdighet som finnes: mange mennesker kjemper for høye idealer, og overalt er livet fullt av heltemot. Vær deg selv. Unngå å hykle hengivenhet.

Tal ikke kynisk om kjærligheten, for tross alle skuffelser er den evig og ny som gresset.

Møt årenes erfaringer med åpent sinn uten å savne din ungdomstid.

Sørg for å nære og styrke din ånd til vern mot prøvelser. Plag deg ikke med unødvendige bekymringer.

Mye angst skyldes tretthet og ensomhet.

Ha orden på ditt liv, men tillat deg også å være snill mot deg selv. Du er et barn av universet, ikke mindre enn trærne og stjernene, du har rett til å være her.

Og enten du forstår det eller ikke, så tvil ikke på at universet utvikler seg som det skal. Vær derfor i fred med Gud, hvilken oppfatning du enn måtte ha om Ham, og hva du enn strever med eller håper på: i livets kamp og strid hold fred med din sjel. Med all sin falskhet, slit og slep og uoppfylte drømmer, så er det dog en vakker verden.

Ha omsorg.

Prøv å være lykkelig’.

Denne teksten fant jeg i en pent kalligrafert utgave på veggen i et oppholdsrom på Glitre-klinikken i Hakadalen vinteren 2001. Originalen skal være fra 1602, og ble i nyere tid funnet i Saint Pauls kirke, Baltimore.

Oppdatering 26 februar 2011:: Dette funnet er en myte. Teksten er fra 1927, originaltittelen er "Desiderata" og forfatteren heter Max Ehrman. Grunnen til at myten om baltimore skal vaære som følger:

"Desiderata" was written in 1927 by Max Ehrmann (1872-1945). In 1956, the rector of St. Paul's Church in Baltimore, Maryland, used the poem in a collection of mimeographed inspirational material for his congregation. Someone who subsequently printed it asserted that it was found in Old St. Paul's Church, dated 1692. The year 1692 was the founding date of the church and has nothing to do with the poem.

Don't save it all for christmas days!

2010-12-26T15:53:00.000+01:00

God jul og godt nytt år!

2010-12-26T07:00:00.002+01:00

Julefred!

2010-12-25T07:00:00.007+01:00

Giv mig et bo med samvitsro,

med glad förtröstan, hopp och tro.

(Zacharias Topelius/Jean Sibelius).

***

Julekveld i skogen - dagen-før-dagen-moro ;)

2010-12-23T17:00:00.012+01:00

***

Sankt Nikolas' doble natur

2010-12-06T07:00:00.010+01:00

Den gode og milde Nikolas har jeg blogget om HER

I Polen er det en sang hvor et vers går slik :

On St. Nicholas Day,

The band of children waits;

For the good cookie he brings,

But for the naughty a switch that stings

Sankt Nikolas med gaver - og ris.

Arbeidsdeling!

På dette bildet har Nikolas overlatt rise-jobben overfor de ‘slemme’ barna til en svartkledd assistent som i Frankrike er kjent under navnet Père Fouettard. Det viser seg å være en utbredt tradisjon for en slik arbeidsdeling. I for eksempel østerrisk (og tysk, tror jeg) tradisjon har Nikolas med seg en fæling som kalles Krampus, og som skal ta hånd om de slemme barna:

Applauderer Nikolas, montro, eller advarer han Krampus om at dette er utenfor hans mandat?

Her gjør visst Krampus hele jobben alene!

Selv er jeg jo vant med ”Ho, ho, ho – er det noen snille barn, her”-nissen, men jeg kan aldri huske at det ble tilbudt noe alternativ til gaver for de som ikke kunne lyve på seg total snillhet!

Heldigvis.

Det finnes en alternativ myte om Sankt Nikolas som kanskje forklarer hvorfor han ikke er fremstilt som entydig snill og god, eller som i følge med en ond kamerat. Den er tydeligvis stadig i bruk som underholdning for barn i Frankrike:

http://trausken.blogspot.com/2009/12/den-glade-barnesangen-om-sankt-nikolas.html

***

Nytt fra Jæren

2010-12-01T19:51:00.000+01:00

Det er utgjort at når det endelig skjer store ting på Jæren, streiker scanneren min. Men denne saken må jeg bare dele med resten av verden, så grumsete fotografier får gjøre nytten:

Sensasjoenelt avispapir

Grundig research!

Hele saken

***

Ikke akkurat hardtrening...

2010-11-20T11:37:00.002+01:00

...men oppvarmings-trim kan være akkurat passe!

Øvelsene mine er gode å starte dagen på. De stimulerer pust og balanse, og de får gang på sirkulasjonen i stive muskler. Jeg pleier gjøre dem i langsomt tempo mens jeg lytter til 'Mozart og Madonna' eller en av mine to topp-favoritter på internettradioen:

Back to the 50's and 60's eller Jazz Radio Blues

Som oftest er jeg både smidigere og gladere når seansen er gjennomført. Ikke sjelden fortsetter jeg en stund med å svinse og smådanse mens jeg ikke gjenopplever veggepryd-marerittet fra Turnhallen i Sandnes midt på 60-tallet, men tvertimot nyter følelsen av å være uopphørlig aktiv på dansegulvet!

Les mer

"For eksempel er Vegvesenet interessert i å anlegge små tunneler for salamandere under veier.

2010-11-09T09:13:00.002+01:00

De bruker ti minutter på å krysse en vei, og risikerer å bli påkjørt."

Da jeg leste denne uttalelsen av miljøminister Erik Solheim i dagens Stavanger Aftenblad, myldret intelligente, og slett ikke harmløse, salamandre inn i hjernen min og gjorde meg lattermild og fryktkvalm på samme tid.

De stammer fra denne romanen:

Omslagsbildet fant jeg her

I Bokelskere finnes omtaler som er copyrightet DNBB, så jeg tør ikke klippe dem inn til meg i sin helhet. Men slik jeg husker leseopplevelsen fra for lenge siden, faller den sammen med denne karakteristikken:

"Det er en glitrende original og snurrig roman, et overflødighetshorn av innfall og utfall; anekdoter, fantasifulle opptrinn, blanding av stiler og sjangre. Kort sagt: Et fyrverkeri av fortellerglede. Med alvor og overraskelser lurende under løyene."

Anbefales, altså!

***

Godmorgen, sol!

2010-10-26T12:00:00.004+02:00

Dette forestiller 'Soløvelsen' eller 'Surya Namaskar', som jeg stiftet bekjentskap med på et yogakurs for mange, mange år siden, og som var nesten berusende deilig å gjennomføre. Den skal gå i én, glidende bevegelse, bare med et lite opphold midt i.

Jeg prøvde å ta den med meg videre i min hverdag, men med små barn, jobb og diverse kriser, så 'mistet' jeg den, og jeg har ikke klart å få den til igjen, senere. Skal jeg i dag ned og opp fra golvet, medfører det sukk og stønn og akk og ve og pust og pes - så det spørs om jeg har noen som helst sjanse, selv om jeg tar tiden til hjelp og er disiplinert og iherdig med de øvelsene jeg nå har kommet i gang med .

Men en skal jo aldri si aldri, og jeg kan i alle fall anbefale andre å prøve seg!

HER er en (muligens: jeg blir bare forvirret...) versjon, pluss en del info som jeg heller ikke kan bedømme. Men jeg er jo bare ei gammal geit...

Vekselpust skal være god hjernetrim...

2010-10-24T18:30:00.003+02:00

Slik kan den utføres:

Steng høyre nesebor med tommelen og pust inn gjennom venstre nesebor. Lukk så venstre nesebor (bruk lille- og ringfingeren, mens de to ledige fingrene hviler mot pannen), åpne for høyre nesebor og pust ut gjennom det. Pust så inn gjennom høyre nesebor, lukk, åpne for det venstre og pust ut gjennom det. Gjenta i en rolig rytme i noen minutter.

Instruksjonen og illustrasjonen fant jeg her.

***

Siste utvei...

2010-10-16T19:18:00.000+02:00

Vanvittig overmot (galskap er et annet ord for tilstanden).

Tegningen fant jeg her:

http://www.wolfescape.com/Humour/Witty.htm

***

Janusansiktet og målkonflikter

2010-10-12T10:52:00.001+02:00

Denne illustrasjonen er hentet fra artikkelen "Målkonflikter ved håndtering av risiko" av Preben H. Lindøe publisert i SA 29. april 2004. Modellen ble anvendt på tanker om organisering av petroleumsindustrien, med risikovillighet/risiko pluss til venstre og risikoaversjon,/risiko minus til høyre, og hvor handlingsrommet finnes kun i den felles arena.

Les mer

Forsvaret må gjenreises, innsatsstyrkene nedbygges!

2010-10-12T08:39:00.002+02:00

"Krigerkulturen blant styrkene i Afghanistan reiser derfor det avgjørende spørsmålet: Hva skal det norske forsvaret brukes til? Og svaret er enkelt: Forsvaret skal brukes til å forsvare vårt eget land, og norske soldater skal ikke delta i imperialistiske kriger i andre land."
Sitert fra leder av Bjørgulv Braanen i Klassekampen: Krigerkultur


Statsministerhilsen til bombeflyene september 2002

***

Frukt og grønt til øyenslyst

2010-09-10T14:49:00.000+02:00

Giuseppe Arcimboldo 'Estate' (1573)

Sensuell photoshoppet økologisk grønnsakkunst gjengitt i Stavanger Aftenblad 10.09.10

Utrolig lite sensuelt fotografert grønnsakkunst fra en reklame i Norsk Ukeblad. Trolig sent 90-tall

En kåt appelsin fra ukjent bok. Trolig 70-tallet

***

Hvorfor akkurat FROSK i bloggnavnet mitt?

2010-09-09T09:48:00.001+02:00

The Frog blog svarer slik på spørsmålet:

"We're often asked why the blog is called the Frog Blog. I wish I could tell you some really interesting story, but essentially there are two reasons. One, frogs are brilliant! And two, frog rhymes with blog. And then, of course, isn't education a "metamorphosis" of sorts!"

Da jeg valgte frosk som del av mitt bloggnavn, var det froskens forvandlingspotensiale pluss dens varslingsegenskaper ("Amphibians are excellent indicators of the quality of the overall environment, as they are very sensitive to perturbations in ecosystems") jeg tenkte på, og identifiserte meg med:

Forvandling = håp, varslerfunksjon = mening til et kriseridd liv.

At jeg for 30 år siden startet å samle på frosker, var imidlertid helt tilfeldig:
Les mer

Memento fra 'gamling'-benken

2010-09-04T14:36:00.001+02:00

Klippet fra Larssons gale verden, og et godt eksempel på dyp humor:

***

Blå og langsom start på dagen

2010-09-04T11:03:00.001+02:00

På en start-tung dag rigget jeg meg til med Blues-asylet fra forrige uke, og Alan Prices versjon av denne blusen gled helt synkront inn i min sinns-stemning - og løftet den! Pinetop' Perkins og Jerry Portnoy gjør jobben minst like bra som Price (som jeg ikke fant på YouTube)!

Ray Charles' versjon ligger imidlertid nærmere Alan Prices, og mitt hjerte, tekstmessig:

"Mama send me no doctors, they can do me no good"

Men Blues, derimot :-)

***

Norske våpen-produsenter utstyrer amerikanske droner i Afghanistan (NRK)

2010-09-03T09:32:00.003+02:00

"Dronene bidrar til at amerikanerne kan drepe sine fiender på trygg avstand, styrt fra stasjoner på bakken. Problemet er at denne type krigføring fører til store sivile tap."

"Den norske stat snakker med to tunger. På den ene siden er vi hånden som vil stopp det onde i verden, og på den andre siden har vi økte interesser i krigen. I dag vet vi ikke sikkert hvor norskproduserte våpen havner, og det er kritikkverdig, sier SVs Johansen."

"Ungdomsorganisasjonen Changemaker har hele tiden vært sterkt imot krigføringen i Afghanistan, og mener det er galt av Norge å ha interesser i krigen."

"Problemet er at norsk våpeneksport øker. Det blir en militarisering av norsk økonomi, sier leder Markus Nilsen."

Klippene er hentet herfra

Skottetog anno 2010 :-)

2010-08-30T21:26:00.002+02:00

Representanter fra årets skottetog psyker seg opp før neste møte med Ottas rånere. Virtuosen med trommestikkene og det fryktløse, myndige kropps-språket er Lothiane fra Under Stjernene

Heldigvis har det skjedd en positiv utvikling i de norsk-skotske forbindelsene siden det opprinnelige skottetoget, som folkloren beskriver slik:

***

Mørk skjønnhet

2010-08-29T10:21:00.000+02:00

Det var i Busters Mørke notater jeg fant denne uhyggelig vakre Cash-sangen. Uhyggelig vakker, men med den varme, livsbejaende sorgen i stemmen til Cash, blir den ikke destruktiv, slik jeg oppdaget at et genialt smertedikt er...

***

Gratulerer med millionen, Ola!

2010-08-24T21:41:00.009+02:00

Festrus-sjiraffer!

Ikke putt oss i en bok-sjiraffer:

Her har jeg erstattet Sniff med en sjiraff.

Men bok er det blitt...

Slik kan det gå når en vil redde verden...

2010-08-21T12:53:00.004+02:00

Men noen tåler faktisk ikke å drikke, som Stig Stangeland Wegge påpeker i et leserbrev i dagens Stavanger Aftenblad. Noen mister kontroll over inntaket - som Gustav. Andre kan bli farlig voldelige:

"De som blir voldelige, er mennesker med alkohol-intoleranse - folk som må og skal holde seg langt vekke fra alkohol.
En person med skalldyrallergi sitter ikke og piller reker, heller?
Hvor lærer man dette i dag? Hvem tar ansvar for å opplyse om dette?" (S.S.W.)

Nei, si det. Nå har jeg gitt min smule bidrag. Heldigvis (!) ikke rettet til familie og venner på annen måte enn som oppfordring til å være spesielt tydelige overfor eventuelle nære bekjente som får den typen personlighetsforandring når de drikker. Annen kontrollsvikt i forhold til alkohol kan det være vanskelig å advare mot - for hvor går grensen mellom å bli toskjen i fylla og å bli patologisk toskjen?

Det er som med stor litteratur, inkludert Bibelen:

Erik Green: Trøster og tyrann

***

Fantastisk alternativ til både sjøkabel og Monstermaster i Hardanger!

2010-08-20T11:24:00.002+02:00

"American firm Choi + Shine Architects designed these conceptual electricity pylons shaped like human figures to march across the Icelandic landscape. Each pylon would be assembled from modular parts, which could be adapted into various positions to given the impression the the statues are walking, climbing or crouching"

Mastene kunne sikkert også bli tilpasset slik at de fremstilte en brudeferd?

Kampanjen Save Hardanger kunne vel ikke drømme om en bedre løsning for området: kunst og natur hånd i hånd - pluss overraskelsesmomentet. Kinderegg og columbi egg på en og samme tid!

***

Fra Etne via Bryne til suksess som fransk kunstner

2010-08-16T18:12:00.005+02:00

Arthur Rimbaud: 'Le Dormeur du Val'. Tresnitt av Geira Auestad Woitier

Kunst er for meg en lidenskap som gir et livsinnhold. Tresnitt er hjertebarnet, og det fantastiske er at man kan lage snitt på nesten alt, bare du bruker fantasien, sier Geira Auestad Woitier

Scannet fra Parolen 4/1966 (Skoleavis, Bryne Gymnas)

Dette er kanskje Geiras debut både som billedkunstner og som dikter?

Geira hadde muligens også sin debut som diktoppleser på Bryne, i gymnassamfunnet 'Veritas' høsten 1967. Akkompangert av pianisten Gunnar Sama. Det var vakkert og akkurat passe patosfylt, husker jeg.

For de som ikke kjenner Rimbauds 'Le Dormeur du Val' , her er et par fine versjoner til:

Les mer

: into orbit: Amor Fati

2010-08-15T19:37:00.002+02:00

Klikk og nyt skjønn tekst, André Bjerkes dikt og et utrolig flott bjørketre!

Bird watchers og Trumpeter Swan på Fair Isles...

2010-08-14T11:04:00.004+02:00

...men slik svane er kun observert på Fair Isles i siste bind av Anne Cleeves' Shetland Quartet.

Slik tar den seg ut i sitt hjemmemiljø:

I sin fiktive opptreden på Fair Isles er den en så stor begivenhet at 'bird watchers' fra hele verden slipper det de har i hendene og strømmer til Shetland for å komme seg til øya så snart uværet som hindrer all trafikk dit har lagt seg.
I mellomtiden blir den ene etter den andre av forskere og fuglekikkere (les: mennesker besatte av å observere og å ta bilder av fuglearter som blir oppdaget for første gang i et geografisk område) myrdet, og det er riktig ekkelt og uhyggelig.

Til gjengjeld blir selve naturen og folket på Fair Isles beskrevet slik at jeg ville ha satt øya på toppen av lista over feriemål dersom jeg hadde hatt helse og økonomi til å dra avgårde.

Da jeg fant denne musikkvideoen:

ble jeg nesten bergtatt!

Hva angår Cleeves romankvartett, så hygget jeg meg med den, bortsett fra bok nummer tre, som jeg syntes ble uttværet og repeterende. Ikke stor litteratur, og ikke akkurat noen page-turner, men svært passelig tidtrøyte når en har god tid og trenger å 'kvila vede' - og kroppen. At jeg ble en smule varm i hjertet av den empatiske og tenksomme politihelten, var også ganske deilig, forresten...

***

Smertelindring via Pausposten

2010-08-13T18:36:00.002+02:00

"Takket" være sykdom og sengeligge i juli fikk jeg med meg Pausposten i NRK P2 om Dolpins viseklubb, og Ole Paus' hengivne omtale av John Renbourn både på hans eldre dager, og da han var ung og spilte i 'The Pentangle'. Etter programmet hanglet jeg meg til PC-en og fant mye kjekt på YouTube. Blant annet denne:

og denne:

som fikk meg til å finne fram igjen gode, gamle, norske Folque:

Og så fikk jeg det mye bedre en lang, lang stund!

***

Den som gjemmer seg bak ei purung bjørk i en skog full av gran og likevel klarer å være fantastisk

2010-08-01T08:52:00.000+02:00

Les mer hos Hermegås på dikt.no

***

I stedet for tyrefekting : Courses des vaches!

2010-07-29T16:34:00.001+02:00

For 29 år siden var jeg publikum - da red mennene på slike hester:

Denne postingen er resultat av dagens nyhet:

Sultkatastrofe i kjømda for kunnskapsrike og bevisste mennesker?

2010-07-28T13:03:00.002+02:00

Jeg kom i tanker om Cyans hjertesukk da jeg tidligere i sommer tok meg tid til å lese denne bloggposten - og x antall kommentarer til den.

Dersom en i tillegg til å være generelt bevisst om mat og dyrevelferd har en kronisk lidelse som f.eks. ME, kan det virkelig bli lite igjen å forsyne seg med når en blir sulten!

***

Kunsttyveri til inntekt for millionprosjekt

2010-07-25T17:05:00.004+02:00

Tyvegodset er den hule trestammen...

Fredrik Raddum fikk jeg lyst til å finne ut mer om på grunn av Trond Borgens omtale - og bilde av mann i hult tre (hai/krokodille/drage?) - i Stavanger Aftenblad 12.07.10.

"I krysningen mellom tradisjonelle plastleker, sære tegneserier, nips og seriøs skulptur fyller han sin kunst med sær humor", skriver Borgen.

Utstillingen 'Holy Toy', hvor Raddum deltar, har også vært i Vestfold kunstmuseum
hvor hans kunst omtales slik:

"Hans arbeider viser ofte til absurde og katastrofale situasjoner som inneholder eksistensielle temaer som forholdet mellom mennesket og naturen. Formspråket er inspirert av leketøy, tegneserier, popkunst og en forenklet naivistisk utforming som skaper en lun humor."

Da jeg billedsøkte Raddum oppdaget jeg at jeg hadde 'møtt' ham før, hos Bharfot som har en grøssende vakker - og lun! - presentasjon av en utstilling fra 2008: Emoepoxy

Fredrik Raddums hjemmeside er for øvrig vel verdt et laaaangt besøk!

Besøk gjerne resten av mine sjiraffer på OMG, det er slett ikke kunst, men noen er litt artige, syns jeg i alle fall selv...

***

Troen og håbet

2010-07-22T14:44:00.002+02:00

Pessimisterne

er dog

de reneste tåber-

de tror

på det modsatte af,

hvad de håber.

Nej, de optimister,

som livet

beror på,

er dem,

som tør håbe

på noget, de tror på.

Diktet er av Piet Hein.

Det øverste bildet er av Salvador Dali,

Det nederste bildet er av Karel Appel.

***

"Afghan Civilians 2009: 2.412 killed"

2010-06-29T11:52:00.004+02:00

Tall for i år kunne jeg ikke finne.

Grunnen til at jeg lette, var at dagens Stavanger Aftenblad på side 6 har følgende digre overskrift, under toppteksten "fire falne i Afghanistan" :

Danmark har ofret flest, og en fet ingress:

USA bærer de klart største byrdene ved krigen, både økonomisk og militært.

Kilden for tallet i overskriften er

Susan G. Chesser

Information Research Specialist

som utarbeider tapsoversikt fortløpende på vegne av Congressional Research Service. Hun presiserer at:

"Because the estimates of Afghan casualties contained in this report are based on varying time
periods and have been created using different methodologies, readers should exercise caution
when using them and should look to them as guideposts rather than as statements of fact."

Men jeg syns likevel tallenes tale gir meg god grunn til å bli kvalm av Stoltenberg og Faremos "dype" følelser.

***

Mona Nordaas byr på nytelse og dype gleder

2010-06-28T15:00:00.000+02:00

på Hå gamle prestegard i sommer!

Smakebit finnes her:

Flickr Photo Download: Fra sans og samling - Mona Nordaas

Drømmefinalen blir det ikke noe av, Ole, Dole og Doffen!

2010-06-28T13:42:00.050+02:00

Tilfeldigvis kjøpte jeg 'Donald Duck & co' sist uke, og havnet midt i innspurten av en historie lagt til Sør-Afrika, med fotball-VM som et viktig handlings-element. Det førte til at jeg kjøpte nytt blad i dag, og det angrer jeg ikke på. Jeg håper jeg ikke får Disney-konsernet på nakken når jeg deler noen ruter med dem som måtte komme på å snuble innom her i bloggen.

Afrikanske kvinner svinger opp!

Oppdatering etter finalen: Det ble Spania - Nederland og seier til Spania...

:) :) :)

Edvard Munchs modell funnet av observant landstryker

2010-06-26T13:50:00.001+02:00

Speilbiter: Inspirasjonen

Koselig tankespinn, fint sommerbilde

2010-06-23T10:49:00.001+02:00

Syrinfargen

Spennende om sothøner - og flotte bilder

2010-06-23T10:35:00.001+02:00

Hvorfor skjer dette? « Fotoboksen

Små entertainere!

2010-06-22T10:00:00.000+02:00

Musikalske småttiser « Under stjernene

Treåring på ukulele og utrolig rik mimikk toppet opplevelsen for meg!

"Depresjon er størknede tårer"

2010-06-19T08:00:00.067+02:00

Med denne sangen har Maggie Bell bidratt sterkt til å holde meg i live gjennom mange lange og dype depresjonsperioder.

Sitatet i tittelen er imidlertid fra en av mine medpasienter i skjermingsavsnittet på Dale psykiatriske sykehus i 1985.

Hun var svært emosjonelt ustabil og hadde akkurat kommet seg ut av en ekstraskjermet periode hvor hun hadde hatt fastvakt sittende ved sengen i et døgns tid.
Hun, jeg og en eldre mann satt ved matbordet på kjøkkenet, og det hadde vært meg og mannen som hadde stått for pratingen inntil hun kom med den betydningstunge replikken.

Han hadde oppheng i honningens helbredende kraft - teen hans var så seig av honning at han måtte spise den med skje, og honningen fløt også på all maten hans. Jeg smatt inn noen ord nå og da om gråtens velsignelser. Og fikk altså vektig støtte fra den unge damen som tidligere ikke hadde ytret noe jeg oppfattet som fornuftig i de få forsøkene på samtale vi hadde hatt.

Kroppen hennes, og mimikken, uttrykte imidlertid veldig sterkt at hun bar på stor smerte, og stort raseri.

Det siste hadde blitt utløst av at en pleier viftet henne bort da hun ba om hjelp til en praktisk oppgave. Pleieren var nemlig inne i en samtale med meg, en samtale som hun hadde stor glede av.

Da den unge damen for andre gang kom og spurte om pleieren nå var klar til å hjelpe henne, skjønte jeg umiddelbart at det var viktig at pleieren straks reiste seg opp og kom henne i møte. Men pleieren snudde ikke engang på hodet, hun bare sa noe slikt som 'ja, snart'.

I neste øyeblikk hadde hun et brølende og snerrende dyr på nakken, som rev og slet henne i håret. Pleieren skrek også, bannet og skjelte så jeg knapt nok har hørt verre verken før eller senere. Men hun fikk trykket på alarmen, og andre kom til og fikk kontroll over det rasende dyret - som altså var den unge, forpinte damen.

Neste gang jeg så henne var gjennom dørgløtten til rommet hennes, hvor hun satt i sengen, med løste belter, og pratet rolig med fastvakten hun hadde ved sin side. Neste dag satt hun altså fredelig og rolig ved matbordet og formulerte sitt visdomsord.

Hadde jeg kjent til diktet Salme av Sigbjørn Obstfelder på det tidspunktet, skulle jeg ha gitt det til henne:

Når den første tåre smelter,

da brister sorgen.

O Gud, giv mig den første tåre.

Hos mig er tåren is

og min sorg er isens roser.

Hos mig er tåren is,

og mit hjerte fryser.

Og hadde jeg kjent til fortellingen Den første tåre (ukjent forfatter, men gjengitt i boka "Den nødvendige smerte"), skulle hun ha fått den også.

Da Adam og Eva blev forvist fra Edens Have, så Gud, at de angrede deres brøde.

Les mer

Tale til Borgerlig navnefest 1994

2010-06-18T13:58:00.008+02:00

OG EN KVINNE SOM HOLDT ET BARN MOT BRYSTET, SA:

Snakk til oss om Barn.

Og han sa:

Deres barn er ikke deres barn.

De er Livets sønner og døtre med egne lengsler.

De kommer gjennom dere, men ikke fra dere.

Og selv om de er sammen med dere, tilhører de dere

ikke

Dere kan gi dem deres kjærlighet, men ikke deres

tanker,

For de har egne tanker.

Dere kan gi hus til deres kropper, men ikke til deres

sjeler

For deres sjeler bor i morgendagens hus, som dere ikke

kan besøke, selv ikke i deres drømmer.

Dere kan strebe etter å ligne dem, men prøv ikke å få

dem til å ligne dere.

For livet går ikke bakover eller dveler ved i går.

Dere er de buer som deres barn blir skutt ut fra som

levende piler.

Her fant jeg Gibrans illustrasjon

Kjære 'buer' og 'piler'.

Med dette sitatet fra "Profeten" av Kahil Gibran mener jeg å ha unngått å bli rammet av Steinbecks giftige kommentar om arten menneske:

Av alt levende er mennesket det eneste som drikker uten å være tørst, spiser uten å være sulten - og snakker uten å ha noe å si

For Gibran har etter min mening absolutt noe viktig å si til foreldre - og til alle andre som har ansvar for barn.

Selv tar jeg sjansen på å si dette:

Velkommen til verden, barn!

Velkommen til planeten Tellus!

Velkommen til galaksen Melkeveien!

Velkommen til universet!

Til Universet hvor Melkeveien er én av ca. 100 milliarder galakser. De enorme avstandene i universet blir målt i lysår. Ett lysår er avstanden som lyset tilbakelegger i løpet av ett år. Og lysets hastighet er 300.000 km/sek. Den galaksen som er nærmest Melkeveien heter Andromedatåken. Den befinner seg 2 millioner lysår fra jorden.

Les mer

For livet skal vi slåss så lenge det går blod igjennom oss!

2010-06-18T10:08:00.005+02:00

Takk til Mozart og Madonna og Wenche Myhre og Dag Frøland (som døde tidligere i år?). Jeg trengte denne i dag når plager og helseutrygghet hindrer meg i å yte, og å nyte annet enn brokker og smuler av alle de godene jeg har innen rekkevidde.

Like før jeg søkte opp videoen for å publisere den, leste jeg denne posten hos Under Stjernene, og publiserer den derfor med en hilsen og virtuell oppmuntringsklem til henne!

Gud er gud...

2010-06-16T16:59:00.006+02:00

Notre Dame de Paris: fantastisk sted for å oppleve høytid, hellighet og konfesjonsløst fellesskap.!

Mange, og i mitt tidligere liv også jeg, rister på hodet over dem som gifter seg i kirken og døper sine barn til tross for at de ikke slutter seg til trosbekjennelsen. Selv er jeg udøpt, og det er også mine barn, men som mor og bestemor er jeg blitt en rørt kirkegjenger ved flere anledninger, og jeg har vært nødt til å granske min datters begrunnelse for å velge kirkelige seremonier til tross for at hun ikke tror på en personlig Gud og Jesu død og oppstandelse i bokstavelig forstand.

For henne er det et spørsmål om kulturell tilhørighet og trang til å dele sine største og stolteste øyeblikk sammen med, og i en form som stemmer overens med, den flertallet i bygda hun har vokst opp i og er glad i velger.

Begge mine barn ble konfirmert borgerlig, og begge har gitt uttrykk for at de hadde foretrukket å ha fått være sammen med sine venner og klassekamerater som, helt ureflektert, konfirmerte seg i kirken. Vi sa at vi ville gi dem et fritt valg, men som sønnen min ganske riktig påpekte: vi hadde fratatt dem muligheten til å velge å ikke ville skille seg kraftig ut fra sine samtidige ved å ikke barnedøpe dem.

Så lenge det er slik at det ikke avkreves bevisst trosbekjennelse fra dem som bruker de kirkelige seremoniene, har jeg kommet fram til at det er både respektabelt og sannferdig å velge kirkelige ritualer for å signalisere sin kulturelle tilhørighet. Så får det være opp til Kirken om den vil fortsette å være seremonimester på slike premisser.

For min egen del har det hodet mitt forteller meg er irrasjonelt i kristendommen blitt underordnet en økende kontakt med deler av følelseslivet mitt som er overordnet meg selv og mine nærmeste. Jeg uttrykte denne erfaringen slik i et kommentarfelt for noen år siden (jeg tror det var hos nedlagte 'Alter Ego'):

En dyp følelse av samhørighet og mening - ja hellighet - lever hos meg i beste velgående sammen med en fast overbevisning om at det ikke finnes noen personlig Gud. Men jeg kan godt bruke ordet Gud som symbol for mine religiøse følelser. Jeg er en snylter på ulike religioner, mest på kristendommen, siden den har omgitt meg, selv om jeg er udøpt.

Og håpet om at menneskene og alt annet liv på jorden en gang skal finne en god måte å leve sammen på, det holder jeg beinhardt på. Etter at jeg i noen år var nær ved å drukne i elendighetsbevissthet.

I denne bloggposten har jeg uttrykt meg slik:

...ateist har jeg vært i hele mitt liv, og kommer nok til å fortsette å være det. Men både 'engler' og 'Gud' er rike metaforer i vår kultur, fylte av høytid, trøst og trygghet på at det alltid er mulig å tro og håpe på noe godt, eller i alle fall noe bedre, uansett hvor ille det står til.

Og: det er makt i de foldede hender - og i de knyttede never !

Gud finnes ikke, ikke sant er tittelen på en tankevekkende artikkel av Jørn Hokland. Anbefalt lesning for alle som ikke anser seg ferdigreflektert om temaet 'Gud'!

Kampmot...

2010-06-04T21:27:00.008+02:00

Min sjiraffmodererte utgave av oppmuntringsoppslag jeg fant hos fysioteraputene på Varhaug

Kirkesjiraffer

2010-05-30T19:25:00.005+02:00

Sjiraffene produserte jeg etter tips i kommentar på forrige søndags posting. De befinner seg i råscannet tilstand sammen med noen flere på millionsjiraffsidene til Ola under nicket mitt Titta.

Hvis noen ser et budskap i tegningene, er det ikke mitt! De bare ble sånn...

***

Høydepunktet som jeg gikk glipp av (var fed up!)

2010-05-30T15:50:00.001+02:00

Takk til Lothiane som sørget for at jeg ble oppmerksom på dette innslaget, og på begrepet flashmob. Herlig begrep med et fantastisk innhold! Jeg håper jeg får oppleve å være med på en verdensomspennede flashmob før jeg dør!

***

Gazoon er gøy!

2010-05-29T07:22:00.034+02:00

Denne er barnebarnets favoritt.

Denne er uhyggelig crazykomisk, og den er min favoritt. Barnebarnet har ledd seg skakk, mange ganger, men noen ganger vegrer han seg, og presiserer veldig bestemt at det er den malebesatte sebraen han vil ha!

***

Morsomt sammentreff!

2010-05-24T17:07:00.008+02:00

Jeg var i bryllup lørdag. Mens vi ventet på at kirken skulle bli ledig, tegnet min søster et sjiraff-brudepar. Blant gjestene i bryllupet før 'vårt' oppdaget jeg en som lignet svært mye på Ola Helland, sjiraffsamleren. Han lignet så mye at jeg måtte spørre om det var ham, og det var det.

***

Dronninger! En av Jazz og den andre - helt Dronning!

2010-05-20T10:22:00.000+02:00

Kåringen av Billie Holyday som jazzdronning ble gjort i dagens Mozart og Madonna. Fullt fortjent, syns jeg.

Ettersom mine barn ble bysset i søvn med min sprukne versjon av 'Summertime' i ørene da de var spedbarn, vil jeg benytte anledningen til å legge den ut her i to dronningversjoner som, hver på sin måte, gjør meg matt av store følelser:

***

Bjørk til besvær

2010-05-11T13:59:00.003+02:00

Nemi handler, jeg er i nølemodus

:( :( :(

Takk for klar tale

2010-05-08T10:24:00.007+02:00

Klassekampen : Klarspråk om krigen i Afghanistan.

Takk!

Og takk også til Geir Goksøyr som tidligere i år har snakket enda klarere.

Men hvor blir den politiske mobiliseringen mot krigen av? Kampanjen "Hent soldatene hjem" ser ut til å skvalpe i dødvanne. Jeg fatter ikke hvorfor.

Jeg håper på en norsk søsterorganisasjon til denne:

Tekst: Mobiliser! Ungdom mot krigen.

***

Calling all the workers!

2010-05-01T10:05:00.003+02:00

Dette er ingen kampsang, snarere tvert imot:

"The March was dedicated ‘to all workers’ and carries the inscription “To go to one’s work with a glad heart and to do that work with earnestness and goodwill” "

Sangtittelen, og marsjtakten, gjør at jeg likevel poster denne som en hyllest til arbeidernes kamp - og festdag.

Jeg har også bidratt med et sjiraff-tog på Olas sjiraff-nettsted:

***

Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise?

2010-05-01T07:00:00.056+02:00

I 1. Mosebok 3,19 (1930-utgaven) heter det: I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for støv er du, og til støv skal du vende tilbake.

Nedenfor her er en artig vri på utsagnet basert på hvordan det er blitt tillempet i menneskesamfunnene gjennom historien:

Fra "Asterix som gladiator"

Les mer

Hvem skal eie morgendagen? Hvem skal eie denne jord?

2010-04-30T07:00:00.003+02:00

Fremad, og aldri glemme, vår styrke er enighet.

Både i nød og velstand,

vet vi vår kamp vil fremme:

Vår solidaritet.

Alle jordens folk gå sammen.

Fram til kamp for felles sak.

Jordens rikdom skal vi vinne, hvis vi holder ryggen rak.

Maktens høye herrer ønsker,

vi skal splittes i vår strid.

For hvis vi står mot hverandre, hersker de til evig tid.

Fremad, og aldri glemme, å spørre med rene ord,

både i nød og velstand:

Hvem skal eie morgendagen ?

Hvem skal eie denne jord?

(Utdrag av Bjørn Nilsens oversettelse)

Gratulerer med Morgendagen!

Fra 'Pinnsvinets eleganse' til 'Anna Karenin'

2010-04-26T15:20:00.062+02:00

"For å forstå Marx og skjønne hvorfor han tar feil, må man lese Den tyske ideologi .":

"Menneskene, som forgår av begjær, ville gjøre lurt i å holde seg til sine behov. I en verden hvor begjærets hybris blir kneblet, kan det oppstå en ny organisasjonsmåte for samfunnet, renset for alle kamper, all undertrykkelse og alle helseskadelige hierarkier."

Sitatene er fra side 11 og 12 i den norske utgaven av Muriel Barberys roman 'Pinnsvinets eleganse', og det var de som ga meg lyst til å lese videre i boka.

Jeg har lest litt i rykk og napp, og jeg har kjedet meg og gledet meg 'ommanidom'. Mot slutten overtok kjedsomheten nesten totalt, og jeg ble stadig forstyrret av et bilde i hodet mitt av et pinnsvin som ble utklasset av en giraff hva angår eleganse.

Derfor tok jeg en tegnepause, og postet et bidrag til Ola Hellands millionprosjekt:

Deretter leste jeg ferdig, mens jeg la inn merker på flere steder hvor jeg syntes det ble uttrykt spennende og interessante tanker, vurderte å skrive dem av, men fant ut at de ikke var så fantastiske.

Min mening om boka stemmer godt over ens med denne (Dagbladet).

Siden jeg lurte på om forfatteren hadde personlig kjennskap til mennesker i samme situasjon som portnerkonen i romanen, lette jeg etter opplysninger om det, og fant et intervju som gjør det klart at konseptet er resultat av et tilfeldig påhitt.

Jeg ble også nysgjerrig på noen av favoritt-kunstverkene til portnerkonen:

Filmuniverset til Yasujiro Ozu, og den hollandske kunstneren Pieter Claesz (ikke helt det samme motivet som i boka, men nært):

ga meg ikke mersmak. Det gjorde 'Den tyske ideologi', men min lesekapasitet er for svak til at jeg kan gi meg i kast med et så krevende verk. Filmen 'Jakten på Rød Oltober' og romanen Anna Karenin fikk jeg lyst til å sjekke ut .'Anna Karenin' har jeg faktisk lest - det var i min mest intense (m-l) - periode, og jeg avskrev boken som en nokså uinteressant dameroman med tema fra russisk overklasse.

Nå venter jeg på en pen utgave med skinnrygg. 'Rød Oktober' skal også være på vei til postboksen min.

Det kan bli en underholdende 1.mai-helg!

***

Oppdatering 9.mai:

Bokverket rakk ikke fram før 1.mai, men filmen fikk jeg i hus. Og etter å ha blitt frustrert over Torill Brekke og mora til Knut Hoem som på hvert sitt vis luftet sin skamfølelse over (m-l)-fortidene sine, trengte jeg distraksjon. 'Rød Oktober' holdt meg bare så vidt i ro foran skjermen. Hadde jeg vært en britisk dronnelig majestet kunne jeg godt uttrykt meg slik: "We were not amused".

'Anna Karenin' ankom 3.mai. Jeg har hatt minst en leseøkt hver dag fram til i går, og har hatt mye glede av lesningen: der er rikelig av god og vakker skrivekunst, og der er interessante observasjoner og diskusjoner knyttet til forholdet mellom kjønnene og til ulike typer arbeid og verdsettingen av det. Innimellom ble jeg likevel trøtt og utålmodig over de stadig tilbakevendende kvalene sentrale personer utgyter seg om angående kjærlighet, sjalusi og det mondene selskapslivets utfordringer. Og så er det ganske slitsomt å holde rede på de russiske navnene!

Romanens hovedanliggende er vel å sette et kraftig, kritisk lys på de øvre sosiale klassers dekadanse og den derav følgende forkvakling av alle relasjoner, inkludert den til deres egne, dypeste behov. Kritikken retter seg både mot 'systemet' og mot enkeltindividenes valg innefor systemets grenser. I min lesning (men i mange andres!) er ikke Anna Karenin et hjelpeløst offer for omstendighetene. Hun er i like stor grad offer for sin egen manglende vilje til å se konsekvensene av sine dramatiske valg i øynene. Og når konsekvensene melder seg, legger hun systematisk skylden over på den mannen som i øyeblikket ikke evner å 'ta det vonde vekk', enten det er ektemannen eller elskeren.

Sitatet fra 'Den tyske ideologi' som innleder denne posten, kunne faktisk ha passet som oppsummering av Tolstois ideologiske budskap i romanen:

"Menneskene, som forgår av begjær, ville gjøre lurt i å holde seg til sine behov. I en verden hvor begjærets hybris blir kneblet, kan det oppstå en ny organisasjonsmåte for samfunnet, renset for alle kamper, all undertrykkelse og alle helseskadelige hierarkier."

Hos Bokkilden er der flere leseranmeldelser, og samtlige gir romanverket terningkast seks! Skulle jeg trillet en terning som lot seg styre av min vilje, ville den nok havnet på en firer.

Alle er livsviktige. Ingen er uunnværlig...

2010-04-24T09:36:00.003+02:00

"Turn around", synger Bonnie Tyler. Ja, det kan være lurt å snu seg, rydde i fortiden for å gi plass til fremtiden. Gjerne også hente tilbake tapte relasjoner. Men ikke for å bli stående der som en saltstøtte. Og ikke ved å bli en følelsesmessig møllestein rundt halsen på noen!

¤¤¤

Oppdatering: Sønnen min tipset meg om denne:

:-) !

***

Fra dyreobservasjoner til bokstavtolking

2010-04-21T19:29:00.002+02:00

Klipp fra Bibliotekforum nr. 1 2010.

Det gyldne esel/Forvandlingene. Noen smakebiter

2010-04-21T09:39:00.039+02:00

”Lucius Apuleius er åpen og stormende munter når det gjelder sex. Temaet behandles uten snev av jødisk kristen skyldfølelse eller romantisk følsomhet.”

Denne setningen fra ’1001 bøker du må lese før du dør’, kombinert med illustrasjonene som var valgt ut, fikk meg til å fnyse, indignert. Min gamle venn v kunne imidlertid opplyse meg om at jeg hadde misforstått illustrasjonene og anbefalte meg også å lese boka.

Så gjorde jeg det.

Det har gitt meg mye gleder. Gledene er i liten grad knyttet til munter sex – egentlig er det en nokså liten del av boka som beskriver seksuell utfoldelse, og langt fra alt er særlig muntert. Men det er mye god underholdning, likevel. Den største leseopplevelsen er den lengste av fortellingene i boka: beretningen om Cupido (Amor/Eros) og Psyche,

I det følgende gir jeg noen smakebiter av teksten, med utfyllende kommentarer.
Les mer

Snarveier til Don Quijote

2010-04-20T17:37:00.038+02:00

Dersom en ikke orker å lese boka som er kåret til verdens beste ved flere anledninger, og som Ben Okri omtaler slik:

"Hvis det er én bok du skal lese før du dør, så er det don Quijote. La meg fortelle deg hvorfor: Denne boken har en vidunderlig og hjerteskjærende historie. Den er ikke nasjonalistisk. Den tilhører ikke ett folk. Den har vid appell; den er en genistrek av skapende fantasi, og samtidig er den så enkel at den appellerer til folk i alle aldre. Den tar sinnet med på en reise. Den har få skikkelser, og likevel befolker den en hel verden. Og den er litteraturens kilde, fra renessansen til en fjern fremtid. Etter 'Don Quijote' finnes det ikke den roman, det skuespill, det dikt eller den store bedrift som ikke er berørt eller forvandlet av denne romanens merkelige ånd og dens evige vekking av mennesket til eventyrets magi eller tragikomedie."

(fra innledningen i Aschehougs utgave, 2002)

kan en klare seg godt med å studere disse gjennomgangene:

http://www.caplex.no/Web/Magazine.aspx?id=quijote

http://www.donquijote.org/vmuseum/Quixote-story/

og deretter hygge seg med barneutgaven

som en mer kvalifisert leser enn meg har gitt en ganske nådig omtale av her:

http://www.barnebokkritikk.no/modules.php?name=Reviews&rop=showcontent&id=416

Selv leste jeg barneutgaven først, og hadde det svært morsomt med del én. Del to likte jeg ikke noe særlig.

Så ga jeg meg i kast med den voksne utgaven, og oppdaget at det nok var en del å hente der, utover det slapstick-humoristiske som barneutgaven fokuserer på. Men jeg brukte lang tid, og holdt på å gi opp flere ganger underveis. Det var dialogene mellom Sancho Panza og Quijote som drog meg tilbake igjen: jeg ble nemlig svært glad i Sancho, som av kjærlighet og respekt for herren og vennen Quijote, pluss et lite håp om at det umulige kunne være mulig, stadig vekk lot sitt sunne folkevett fare etter først å ha lagt det fram i tydelige og veltalende ord.

Heller ikke denne utgavens del to appellerte til meg. Faktisk i så liten grad at jeg bare skumleste den.

Bildereferanser:

http://www.vladstudio.com/ko/wallpaper/?449

http://poloniasandiego.tripod.com/Meksyk_Don_Kichot_flash_enlarged.JPG

Ikke akkurat 'Negro Spiritual'

2010-04-18T20:06:00.002+02:00

For tiden er jeg dessverre ikke i lesemodus, til gjengjeld hygger jeg meg med YouTube, og snublet over denne videosnutten:

som til tross for at den ligger tett inntil (for mange helt sikkert over) grensen til å være usmakelig , holder seg innenfor det som appellerer til min humoristiske sans. Og så får den meg til å tenke på en av mine favorittfilmer, nemlig denne:

Jag tväkar, som Frida forstår, av sociala skäl...

2010-04-15T08:53:00.008+02:00

Denne filmen er et ektefødt barn av 70-tallets frigjøringsromantikk. Og et vakkert, morsomt og klokt barn, er det, som har tålt tidens tann utrolig bra:

For mitt vedkommende bedre enn boka Grunnbolten, som ved siden av Ambjørnsens 'Den siste revejakta' toppet utlånet i Åna fengsel på 80- og 90-tallet

¤¤¤

Domprost ved Paradis stasjon er ingen spøk

2010-04-07T14:33:00.001+02:00

...men hvorfor begynte jeg å skoggerle, og å tenke på denne:

Syk humor, eller en forståelig assosiasjon ...

???

I rörelse

2010-04-06T20:57:00.001+02:00

Den mätta dagen, den er aldri störst.

Den bästa dagen är en dag av törst.

Nog finns det mål och mening i vår färd

- men det är vägen som är mödan värdt

For fullstendig versjon trykk her

***

Vignetten er en bearbeidet versjon av den en venninne for ca. 30 år siden tegnet på et stykke lerret hvor hun også skrev inn hele dette diktet.Jeg fikk det som gave i en oppbruddstid for et lite kollektiv vi bodde i. Heldigvis er vennskapet fremdeles intakt!

***

Bristeferdig knopp

2010-04-03T13:50:00.009+02:00

...i eggeform.

I diktform blir det dette:

Då, när det er värst och inget hjälper,

brister som i jubel trädets knoppar.

Då, när ingen rädsla längre håller,

faller i ett glitter kvistens droppar

glömmer att de skrämdes av det nya

glömmer att de ängslades för färden -

känner en sekund sin största trygghet,

vilar i den tillit

som skapar världen.

Karin Boye

Egget er plukket herfra

Våren gryr i vinterns trakter

2010-04-02T15:41:00.008+02:00

Via Media

Jag bad en gång om glädje utan gränser,

jag bad en gång om sorg, som rymden ändlös.

Mon blygsamheten växer till med åren?

Skön, skön är glädjen, skön är också sorgen.

Men skönast är att stå på smärtans valplats

med stillad håg och se, att solen lyser.

Dette diktet publiserte Karin Boye i samlingen ’Moln’ som kom ut i 1922. Smerten overmannet henne likevel i 1941. Tynget blant annet av nazismens frammarsj i Europa, og av personlig sorg og savn fordi en kjær venninne var dødssyk av kreft, gikk hun ut på tur. Hun brakte med seg vann og sovepiller og la seg til å sove. Aprilnatten var kald, og hun ble funnet et par dager senere, ihjelfrosset.

I 1927 hadde hun publisert et dikt som gir uttrykk for at hun hadde funnet en slags fred med seg selv og verden:

Jag vill möta...

Rustad, rak och pansarsluten gick jag fram -
men av skräck var brynjan gjuten
och av skam.

Jag vill kasta mina vapen,
svärd och sköld.
All den hårda fiendskapen
var min köld.

Jag har sett de torra fröna
gro till slut.
Jag har sett det ljusa gröna
vecklas ut.

Mäktigt är det späda livet
mer än järn,
fram ur jordens hjärta drivet
utan värn.

Våren gryr i vinterns trakter,
där jag frös.
Jag vill möta livets makter
vapenlös.

(Härdarna 1927)

Men så ble det likevel til slutt for kaldt og mørkt for henne. Arbeidet med den svært dystopiske romanen ’Kallocain’ har nok også trukket henne inn i det mørke og håpløse. (Boken er elektronisk tilgjengelig i sin helhet her).

Likevel bruker jeg disse diktene når jeg trenger å styrke livsmotet. Merkelig nok (?) er det om våren og forsommeren behovet som oftest er størst. Tegneseriekunstneren Jason har forstått hvordan det kan kjennes å være ’innesperret’ når naturen blomstrer:

Tegningen på toppen er av Aage Sikker Hansen og er scannet fra forsiden til et nummer av Sandemoses 'Årstidene'

This was never meant to be the end

2010-03-26T10:35:00.004+01:00

Bildet av denne Daliskulpturen fant jeg her

Fra Lins blogg:

“Denne gangen har jeg en del av meg som kjører business as usual og bryter ut i panikk… og en annen del som nysgjerrig observerer, tar notater og justerer slik at jeg fortsatt beveger meg fremover. Om enn i et annet tempo og på en annen måte enn det jeg hadde sett for meg.”

"Fantastisk å lese akkurat dette akkurat i dag. Jeg trengte å bli påminnet om at denne nysgjerrigperen faktisk også bor i meg og i høy grad er arbeidsdyktig!

Endestasjon? Neida.

Det er spennende og nyttig å følge deg på din reise, Lin.

Og den kloke oppmuntringvideoen putter jeg inn i bloggen min. Sammen med denne kommentaren."

Done :-)

***

Ingen er så trygg i fare...

2010-03-25T08:40:00.001+01:00

Out Of A Forest from Tobias Gundorff Boesen on Vimeo.

Noen jeg kjenner smertelig godt kjenner seg smertelig godt igjen i denne utsøkte vesle filmen.

Vår, og vakkert

2010-03-14T09:11:00.008+01:00

ZEFYR LEGEDE MED GRENEN
av Johan Sebastian Welhaven

Zefyr legede med Grenen,

Bækken over Stenen sprang;

Ved mit Vindve, i Syrenen,

Sad en lille Fugl og sang.

Og den saa med kloge Blikke

Vaarens Længsel i min Hu,

Og den spurgte"Har Du ikke

Kaaret Dig en Brud endnu!"

Mangen Gang i Somrens Hede

Vented jeg min Fugl igjen; —

Ak, da sad den i sin Rede,

Rosen skygged over den.

Ja, jeg ser en viss mulighet for at billedbruken i dette diktet kan utløse munterhet. Det vesentlige for meg er imidlertid fuglen som varsler vår, og hyllesten til den unge kjærligheten, og til livet. Og så vemodet (som for meg har med alder å gjøre).

Men mitt hovedærend med denne posten er å presentere 'Våren' av Vivaldi:

Billedlagt av Ferenc Cakó.

Ro og konsentrasjon er en betingelse for fullt utbytte! Nyt...

***

Finurlig og vakkert hvileskjær

2010-03-08T08:00:00.002+01:00

og ingen kamp i årets kvinnedagsposting:

Kvinneportretter som gir meg en lett sjøsykeopplevelse.
Men de gjør meg også både betatt og lattermild.

Gratulerer med dagen!

¤¤¤

Tidligere kvinnedagsrelaterte innlegg:

http://trausken.blogspot.com/2008/03/virvelstevet-i-kvinnedrakt.html

http://trausken.blogspot.com/2009/03/morsrollen.html

¤¤¤

Det er makt i de foldede hender - og i de knyttede never!

2010-03-07T13:44:00.002+01:00

Makt i kraft av vilje og besluttsomhet til å håpe:

”Fader, håper du virkelig at katolisismen en dag vil bringe menneskene en lykkelig fremtid?”

”Selvfølgelig, det er det jeg håper.”

”Men først etter døden.”

”Håper du at kommunismen – jeg mener den virkelige kommunismen slik deres profet Marx beskrev den – noen gang vil komme, selv i Russland?”

”Ja, fader, det håper jeg. Men det er sant – og dette sier jeg bare fordi din munn er lukket siden du er prest og min er åpen fordi jeg har drukket – at noen ganger ser jeg temmelig håpløst på det.”

”Jeg forstår hva du mener med håpløshet. Jeg vet også hva håpløshet er, Sancho. Men ikke fullstendig håpløshet, selvfølgelig.”

”Jeg snakker ikke om fullstendig håpløshet. Da ville jeg ikke sittet her på bakken med deg.”

”Hvor ville du da ha vært?”

”Da ville jeg ha ligget begravet i uviet jord. Som andre selvmordere.”

”Så la oss skåle for håpet,” sa fader Quijote og hevet glasset. De drakk.

(Graham Greene: Monsignor Quijote side 41, Cappelen 1983)

Fin dialog, syns jeg.

Også salmen syns jeg er fin, men jeg likte ikke noen av versjonene jeg fant på YouTube, bortsett fra - til min store overraskelse - Gaute Ormåsens, fra en opptreden i 'Bit for bit':

GOD SØNDAG!

Bildereferanser:

http://chawedrosin.wordpress.com/2008/08/05/albrecht-durer/

http://www.flickr.com/photos/mikahiironniemi/76988191/

¤¤¤

Hvem vaklet i 1995?

2010-02-26T13:52:00.003+01:00

Jeg aner Erik Solheims trekk, her, men husker ikke utenriksdebatten i 1995 - bare den store fryden over nok en seier fra året før, og nedturen da EØS-avtalen ble stampet igjennom. Det er jo etterhvert blitt den reneste råkliningen fra det offisielle Norge med EU-frosken, uten at den er blitt mer tiltrekkende av den grunn.

***

Takk til Hallvard Skauge som er opphavsmann til tegningen. Han har gitt meg lov til å publisere. Strengt tatt er også 'Klassekampen' rettighetshaver, og jeg har henvendt meg dit med en forespørsel som jeg ikke har fått svar på. Jeg tolker tausheten som samtykke.

***

Grisekarikatur 1995

2010-02-26T13:51:00.003+01:00

Daværende Nærings- og energiminister. Nåværende Statsminister. Entusiastisk tilhenger av kvotehandel som jeg ikke får inn i den halvgamle nøtta mi som noe mer tjenlig enn skuebrød, avlatshandel og annet fiksfakseri , og som viser seg å være et mulighetens marked for storstilt svindel.

***

1995: Oljefondet. 2010: Pensjonsfondet. Finansminister: Sigbjørn Johnsen!

2010-02-21T13:25:00.003+01:00

Signal om kraftige kutt i offentlig pengebruk i Statsbudsjettet for 2011 var bakgrunnen for at finansminister Sigbjørn Johnsen i dag opptrådte i "Søndagsavisa". Etter å ha understreket hvor viktig det er å frede Pensjonsfondet, snakket han inderlig om å styrke generasjonskontrakten for at "neste generasjon skal ha den samme tryggheten som vi har".

Til tross for den mjuke stemmen og den koselige dialekten: jeg ble utilpass.

Så jeg lette i bokylla etter noe å hygge meg med, og tilfeldigvis ble det en liten bok med Hallvard Skauges politiske tegninger fra 1994 og 1995, oprinnelig publisert i 'Klassekampen'. Da jeg kom til finansministeren anno 1995, måtte jeg bare ringe og be om lov til å publisere.

Takk til M for å ha beriket min søndag! Ikke minst med 'budbringeren' nede til høyre i tegningen... :-)

***

I stedet for å bli gal: mestrene overtar!

2010-02-20T10:34:00.005+01:00

...Anywhere I may roam

Where I lay my head is home

Carved upon my stone

My body lies, but still I roam,

Yeah yeah! ...

Takk til Mytteristen for bilde og musikktips (klikk på den røde lenken!).

Nå skjønner jeg hvem 'Keep of Kalessin' har som forbilder. Og innser at det ikke er noen vits i å bruke dem som forebyggende medisin mot galskap når jeg har 'Metallica' til disposisjon!

***

Grenseløs universell utforming?

2010-02-15T07:00:00.007+01:00

Jeg har oppdaget at Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet gjennom universell utforming omfatter uterommet, blant annet for de som har følsomhet for miljøpåvirkning. Det har jeg i høy grad, blant annet på grunn av pollen-allergi.

Hmm…

Da kan jeg kanskje kreve at kommunen fjerner alle bjørketrærne som omkranser omsorgsboligblokka den fikk bygd her i nabolaget for noen år siden. Sameiet jeg bor i har flere bjørketrær på fellesarealet vårt. Naboen tvers over veien også, og de har han skamklipt, så han er sikkert ikke særlig glad i dem. Kanskje jeg skal be om et møte med pynteansvarlige til 17. mai? Og leplantingen langs det nærmeste, store jordet i nabolaget består av hassel og or. De starter å pollinere allerede i februar/mars. Kan forresten ikke bøndene teste ut noe annet enn gress som grøntfor til krøtterne!

Etter å ha studert Bizarros strandscene nøye, er jeg i alle fall sikker på en sak: Hvis jeg noen sinne skal fremføre noen krav eller ønsker i den universelle utformingens navn, så skal jeg ta på meg min aller mest vennlige mine, og legge stemmen i et mykt toneleie. I tillegg kunne jeg kanskje forsøke med litt styling, for å synliggjøre plagene mine?

:) :) :)

¤¤¤

Vitsen har jeg scannet og pusset på, men Bizarro har en blogg: http://bizarrocomic.blogspot.com/ , og der er det mye kjekt å finne dersom en tar seg tid!

¤¤¤

Herlige fullriggere!

2010-02-06T14:07:00.002+01:00

Kunstneren som har laget disse heter Vladimir Kush.

Jeg hadde aldri sett noen bilder av denne kunstneren før jeg i går drev intens research for å verifisere at det var Salvador Dali som hadde malt bildet jeg brukte som illustrasjon til diktet om 'Troen og håbet'.

Begge disse sjarmerende skipene dukket opp på flere nettsider, og Salvador Dali ble oppgitt som opphavsmann. Men her fikk jeg korrekt informasjon, og kunne slå meg til ro. Vel fornøyd med å ha oppdaget en fargesprutende glad-surrealist!

Salvador Dalis skip ser nemlig ikke særlig lystelig ut:

***

Gibran om kjærlighet og bånd

2010-02-05T12:56:00.010+01:00

Teksten er fra 'Profeten' av Kahlil Gibran, og har et budskap som er svært nært beslektet med Åse Marie Nesses 'Erklæring'. Jeg syns det er vakre ord, og en god målsetning å styre etter i tette relasjoner.

Illustrasjonen ble kopiert fra en bok med erotisk kunst, og montasjen brukte jeg i en artikkel om bibliotektjenesten i Åna kretsfengsel i et fangeredigert magasin som jeg var involvert i produksjonen av. Jeg fikk nemlig ofte spørsmål om jeg hadde porno å tilby, og i stedet for å svare nei, samlet jeg romaner, kunst og et par debattbøker på en egen hylle, merket den som 'Erotikk', og henviste de hormonelle unge mennene dit. Illustrasjonene i debattbøkene forsvant ganske fort - ellers kom bøkene ganske hele tilbake etter utlån.

Bladet ble stoppet etter første nummer - faktisk er jeg ikke sikker på om dette nummeret heller ble ferdigprodusert og distribuert. Jeg mener å huske at begrunnelsen for å stoppe bladet var forankret i sikkerhets-utfordringer, og ikke i bladets innhold. Jeg har imidlertid alltid lurt på om innslaget mitt falt i unåde hos direktøren, og at han var redd for videre utglidninger i frivol retning dersom prosjektet fikk fortsette...

¤¤¤

Life can be wonderful if you're not afraid of it (and have a little dough...)

2010-02-01T10:57:00.001+01:00

Brannskadet, ikke utbrent

2010-01-22T12:13:00.005+01:00

***

Dikt: Niels Fredrik Dahl (fra samlingen 'Branngater') http://www.oktober.no/nor/forfattere/norske/dahl_niels_fredrik

Bilder: Odilon Redon http://no.wikipedia.org/wiki/Odilon_Redon

***

I stedet for å bli gal...

2010-01-16T13:24:00.010+01:00

kan jeg i fremtiden kjøre disse gutta på full guffe:

og oppnå en befriende utladning av opphopet, betent følelsesmessig gørr!

Så kan denne:

få avløsning. Her er det nemlig litt forstyrrende at jeg faktisk forstår en del av teksten...*

Hvis noen syns jeg er en smule ukritisk, så ta det med ro - jeg tar bare ut alderens privilegium litt tidligere enn visse andre:

¤¤¤

*Oppdatering: Jeg har funnet en ny favoritt.

***

Frykter psykiatrien følelser?

2010-01-15T18:22:00.002+01:00

Gråtende edderkopp’ av Odilon Redon

”Kulturen lider av anestesi. Den krever smertelindring. Det er jo meget fattbart. Smerte er jo vondt. Jeg nøler vel ikke særlig lenge med pillebrettet når det gjelder meg selv. Men vi har et kollektivt problem:

En kultur som så iherdig søker smertelindring, ødelegger også kompetansen for å takle smerte. Det er lett å se de onde sirklene. Ritualene for å lære å utholde det negative forsvinner. Jeg er ingen smerteromantiker, men jeg vet at å kjenne smerten er identisk med å bli menneske. Og det vi kaller smerte, er ofte kanskje en sorg. Å få hjelp til å begynne å sørge over et fortidig fravær kan være den forløsningen som gjør at symptomer fordamper.

Mitt anliggende er altså: Frykter også psykiatrien følelser? Psykiatrien skal lindre. Men når psykiatrien blir for ensidig opptatt av å administrere og dempe symptomer - og dermed vegrer seg mot å gå inn i den subjektive erfaringen for å forstå den - sender den budskap om at det vonde ikke er til å bli tålt. Det er i slekt med foreldrene som ikke tåler et barns følelser. Hvordan skal da barnet utvikle kompetansen til å takle disse følelsene senere i livet? Om følelsesmedisinen frykter følelser, hvem skal da gi dem et legitimt rom?”

Tittelen og avsnittet over er fra en artikkel av Finn Skårderud. Uthevingene har jeg gjort.

***
Repostet for andre gang. - kommentarene har heldigvis fulgt med!

Er det ikke mitt liv, kanskje?

2010-01-14T15:57:00.002+01:00

Linn i ’Fullt hus’ har i innlegget ’Vakkert? Rørende’ gitt uttrykk for ubehag knyttet til romantisering av et dobbelt selvmord.

Temaet fikk meg til å finne fram filmen ’Er det ikke mitt liv, kanskje’ - (’Whose life is it, anyway’). Den gjorde et kraftig inntrykk på meg i sin tid. I likhet med de fleste som omtaler filmen, oppfattet jeg det den gangen som om temaet var retten til assistert selvmord, og jeg støttet fullt og helt hovedpersonen, som krevde retten til selv å bestemme om han skulle leve eller dø.

Ettersom jeg i senere år er kommet fram til et veldig klart standpunkt mot overlagt dødshjelp, fikk jeg behov for å kontrollere om mitt nyvunne standpunkt holdt mot den inderlige og kraftfulle argumentasjonen til Richard Dreyfuss i rollen som den trafikkskadde billedhuggeren.

Og så viser det seg at standpunktet mitt ikke blir utfordret i det hele tatt. For filmen dreier seg ikke om dødshjelp, den dreier seg om retten til ikke å bli tvangsbehandlet, selv om konsekvensen av å avslutte behandlingen er døden. Og tvangsbehandling (som ikke må forveksles med akuttbehandling!), det har jeg ingen problem med å motsette meg!

Jeg skjønner godt at leger og annet helsepersonell, samt pårørende, kan slite med å akseptere, og å tåle det. Også dette aspektet kommer godt fram i filmen. Som for øvrig i tillegg er både underholdende og morsom.

Dreyfuss leverer hele spekteret av menneskelige emosjoner i en utrolig god rolletolkning.

***

En pille for alt som er ille?

2010-01-10T23:30:00.002+01:00

Kan det være denne?

Nettsiden for dette produktet finnes her.

Mer utdypende informasjon her.

***

Kanskje er et viktig ord!

2010-01-10T23:00:00.004+01:00

- for dette kan dras langt ut i det ekstreme.

Men jeg kom på sitatet da Buster stilte seg spørrende til om tvangstanker utelukkende er noe negativt.

"Man må ha kaos og galskap inni seg for å nedkomme med en dansende stjerne." , skal også Nietszche ha sagt, i følge Yalom.

Kanskje det også er sant.

***

Repostet! (kommentatorene er ikke spøkelser fra fortiden...)

"Den medisinske vitenskap er nå kommet så langt ...

2010-01-10T16:32:00.003+01:00

Virrrrusss!

... at det ikke lenger finnes friske mennesker". (Aldous Huxley).

"For hver sykdom legene helbreder med medisin, fremkaller de ti hos friske mennesker, ved å innpode dem med det virus som er tusen ganger farligere enn noen mikrobe: idéen om at man er syk." (Marcel Proust).

***

En kjær og sjelden gjest - og en vakker legende

2010-01-04T07:01:00.001+01:00

RØDSTRUPE

Ingen har lettere halefjær

og rødere silkeskjorte.

Og ingen kan være så plutselig nær

og bli så plutselig borte.

Hvile seg litt på et lubbent nek

og muntert på vakt med blikket:

Mennesket er et ufarlig krek,

for fly kan det heldigvis ikke!

(Inger Hagerup, fra ”Lille Persille”)

På altanen min serverer jeg fuglemat hele året.* I sommerhalvåret er det hvetekorn, i vinterhalvåret støper jeg i tillegg diverse korn og frø inn i fett. Til jul setter jeg opp et havrenek. Og så holder jeg ’åpent vann’ i et drikkekar som fuglene elsker å bade i, til og med når det er frost:

Gjestene er først og fremst spurver, og om sommeren er det ekstra morsomt å se hvordan spurvemor og spurvefar mater store unger som sitter og gaper. Hadde de ikke gapt, og hadde de ikke blitt matet, ville jeg trodd det var voksne fugler!

Om vinteren, på de kalde dagene, dukker det opp noen pilfinker, ett svarttrostektepar, en enslig blåmeis, en kjøttmeis – og så en grasiøs, svartøyd rødstrupe. Den er en svært sjelden gjest, og kommer aldri samtidig med spurveflokken. Når jeg ser den blir jeg glad, varm og litt andektig. Men så snart den merker blikket mitt, flyr den sin vei.

Flere legender og ’tales’ knytter rødstrupen til Jesu lidelseshistorie, så andektigheten den utløser hos meg går visst inn i en tradisjon. I Selma Lagerlöfs ’Kristuslegender’ finnes en sjarmerende og vakker versjon. Her følger den på svensk, hentet herfra (takk til kommentator v).

Les mer

To whom it might concern (You were my strength when I was weak)

2010-01-03T18:38:00.026+01:00

Ja! Og her er det så mange jeg kunne ha nevnt, at jeg ikke nevner en eneste en.

Men jeg vil nevne at ingen må belemre noen med en erklæring om at deres kjærlighet er betingelse for egen eksistens, slik omkvedet i denne sangen insisterer på.

Lenge var mitt yndlings kjærlighetsdikt dette:

ERKLÆRING

(Weil ich dich niemals anhielt halt' ich dich fest. RILKE)

Fri til å velje

deg, deg

om og om igjen

utan å binde deg

Fri til å vekse

ved sida av deg

og vite at vi har røter

i same jord

Fri til å krype

inn til deg

når fridomen blir for stor

å bere åleine

Fri til å puste

borte frå deg

om det kjennest for tett

mellom røde vegger

Fri til å lengte

etter deg

kvar gong du går på vegar

langt borte

Fri til å danse

utan deg

om sol eller måne for eksempel

byd meg opp

Fri til å krevje

av deg

at du stiller dei same krav

om nærleik og fridom

Fri til å kjenne

for deg

den truskap som er ansvar

for eit hjarta

Fri til å gråte

hos deg

over alle dei ufrie sjeler

som dømmer oss

Fri til å leve

med deg

i regn, på ein torsdag

neste vinter

eller resten av livet

(Åse Marie Nesse)

- men slik fri kjærlighet er kanskje uoppnåelig innenfor parkjærlighet?

Åse Marie Nesse skal ha vært en 'runaway-bride' ved to anledninger, har jeg hørt, og ble aldri samboende med noen. Selv var jeg samboer/gift i 15 år, men det var nok kjærligheten til barna mer enn den til ektemannen (selv om den absolutt var til stede!) som gjorde at jeg holdt ut så lenge i samboerskapet. For å klare det var det denne form for frihet jeg måtte holde meg til:

Hvad er frihed frihed til?

Til at gøre hvad man vil,

blot man nøje passer på

kun at ville hvad man må.

(Piet Hein)

For tiden tenker jeg at frihet uten noen form for bånd eller grenser enten fører ut i det tomme intet så en blir til en vektløs satelitt i evig kretsløp, eller til en indre tomhet så en risikerer å implodere og bli til et sort hull:

(NASA-bilde)

En fotokunstners versjon av sort hull kan nytes her:
http://overflate.blogspot.com/2008/08/sort-hull.html

***

Det nye livet begynner!

2010-01-01T00:00:00.052+01:00

Jeg ble fylt til bristepunktet av kjærlighet, glede, håp og framtidstro da jeg ved årsskiftet fikk nyte samvær med disse fire godguttene.

Innledningen til det nye året fremsto også klar og ren og ny og solbadet.

Og plutselig bruste det fram musikk inne i hodet mitt - et mektig kor:

"Ur bitre strider, ur mörker"...

Ja, jeg har vært der, som enkeltmenneske. Men jeg er ikke lenger oppslukt av mørket, jeg har lagt bak meg de bitre stridene.

Ja, menneskene på jorden har vært der i stort omfang gjennom hele historien, og over store deler av verden er det fortsatt bitre strider og mørke. Men mørket har ikke vunnet.

Albumet denne sangen er hentet fra heter "Sånger från ljugarbänken". Men sangen handler ikke om en løgn eller en urealistisk drøm. Den handler om en sannhet som aldri verken kan eller skal nås fullt ut. Den handler om retning.

For like viktig som det er å orientere seg etter lyset, like viktig er det å ikke la seg blende og oppsluke av det.

Én sannhet står imidlertid urokkelig fast: Så lenge det finnes barn, finnes det håp:

Et passende fyrverkeri for det nye ti-året, synes jeg!

Visdom til tiårets siste dag

2009-12-31T00:00:00.003+01:00

Denne postet Oda Bharfot på årets siste dag i 2007. Det var et av mine første besøk i andre blogger, og jeg elsket videoen, Odas tekst, og det som utspilte seg i kommentarfeltet. Besøk anbefales:

http://bharfot.wordpress.com/2007/12/31/kinesisk-visdom-m-ward/

Takk til Oda og til mange andre (ingen flere nevnt, ingen glemt...) bloggere for mange gode bloggposter og generøse kommentarfelt som jeg har fått boltre meg i i året som har gått!

***

Gevinstens sødmefylte frukt

2009-12-20T10:17:00.018+01:00

Jeg har vunnet denne boken: 'Fjärilen i min hjärna' av Anders Paulrud.

Tekoppen inviterte:

"...tänk om det råkar vara så att någon därute i multiversum inte har läst Fjärilen i min hjärna, av en eller annan anledning. Och tänk om jag i så fall skulle kunna skicka vidare den här boken och berika någons liv en smula.

Alltså, om du är intresserad, skriv en kommentar och motivera varför. Jag bjuder självklart på frakten. Mitt enda villkor är att du recenserar boken på din blogg eller, om du inte har en egen blogg, här på min blogg.

Jeg meldte meg på:

""Fjärilen i min hjärna är fin och bra och jag skulle inte vilja dö utan att ha läst den"
For en som har passert middagshøyden haster det kanskje?""

Og jeg vant:

"Titta vinner Fjärilen i min hjärna tack vare sin fina motivering: om detta är en bok man bör ha läst innan man dör (vilket jag är skyldig till att ha hävdat) så hastar det för en som har passerat middagshöjden. Alltså, Titta ombeds härmed att anmäla sin adress till ..."

Nå har jeg altså lest Paulruds bok, og skal 'recensera' den. Problemet er bare å begrense meg.
Les mer

Som julekvelden på kjerringa...

2009-12-20T07:00:00.028+01:00

At noe vondt eller ekkelt kan forvandle seg til noe godt, det vet alle som har vært hos tannlegen, og enhver kokk som har laget sursteik. (Andre som reflekterer over fenomenet, vil nok komme opp med andre eksempler...).

I dag vil jeg løfte fram en novelle av Tor Obrestad som handler om en slik forvandling:

Det er fare for at julekvelden blir en fullstendig fiasko, men noen griper muligheten til å snu elendigheten så den ender opp som en minneverdig, god opplevelse.

”Jul i Krossen” heter novellen, og det er den vakreste julefortellingen jeg vet om. (Tett fulgt av "Itte no' knussel" av Barbra Ring og ”De små armane” av Ajax).

Novellesamlingen kom ut i 1982 og har tittelen ”Sjå Jæren, gamle Jæren”. Mye lesverdig i resten av samlingen, også, men kanskje noe ordrikt, og noe Jær-internt? Men ”Jul i Krossen” – nam nam!

***

Gud mildner luften for de klippede får

2009-12-13T07:00:00.009+01:00

Fra dødsboet etter mine foreldre fikk jeg bl.a med meg 'Verdens beste kjærlighetshistorier' (utvalgt av Mogens Knudsen, u.å. - men trolig utgitt på femtitallet).

Ved noen av novellene fant jeg notater i fars håndskrift. Han hadde tydeligvis likt novellene, og sjekket opp om forfatteren hadde mer å by på. Den danske arbeiderforfatteren Mogens Klitgaard er representert med novellen 'Agnete', og jeg smeltet fullstendig da jeg leste tittelen på den ene av hans romaner, ja, nemlig:

Gud mildner luften for de klippede får

Kanskje må en være litt gammel og syk, eller veldig, veldig trett, for å oppleve lindring fra disse ordene. En trenger i alle fall ikke ha tro på en personlig Gud - ateist har jeg vært i hele mitt liv, og kommer nok til å fortsette å være det. Men både 'engler' og 'Gud' er rike metaforer i vår kultur, fylte av høytid, trøst og trygghet på at det alltid er mulig å tro og håpe på på noe godt, eller i alle fall noe bedre, uansett hvor ille det står til.

Romanen har jeg ikke lest, men novellen 'Agnete' er en stillferdig, sitrende erotisk fortelling fra dansk landsbygd. Synsvinkelen ligger hos en uskyldig, sytten år gammel gårdsgutt som i løpet av noen døgn gjennomlever et dramatisk kjærlighetseventyr.

Slutten er mesterlig. For meg ga den en ekstra rik leseopplevelse fordi et bestemt kroppslig fenomen som er helt sentralt i sluttpoenget, også spiller en viktig rolle i slutten av 'Lucie' av Amalie Skram. Jeg har ikke lest boka siden studiedagene, men akkurat den scenen sitter spikret i minnet mitt.

Hva slags fenomen? Det får stå ubesvart - kanskje en litteraturnerd dumper inn her og har lyst til å knekke en førjulsnøtt?

***

(Redigert republisering av bloggpost fra 2007)

Overlevelseskunst!

2009-12-08T17:03:00.002+01:00

Galgenhumor har reddet meg fra fortapelse mange ganger. Det var imidlertid ikke jakten på humor som fikk meg til å søke på YouTube etter ”I will survive”. Men se og hør hva jeg fikk:

Her er den 'forrektige':

som nok er så mye brukt at den fortjener å bli gjort til latter.

Men det tåler den, og overlever, ufortrødent!

¤¤¤

Dette er en utvidet republisering!

¤¤¤

Den glade barnesangen om Sankt Nikolas

2009-12-06T17:25:00.021+01:00

Jeg har skrevet en del om Sankt Nikolas her og her, men velger å presentere den groteske barneversjonen for seg selv:

Først i en litt mild og vennlig, lett sensurert versjon:

Deretter kan det være lurt å putte fingrene i ørene, for stemmen skjærer - men melodien er jo munter, og flanellografbildene hyggelige og betryggende.

Historien, derimot:

Chorus:
They were three little children
Who went a-gleaning in the fields.

1. They went so much to, so much fro
That by the evening, they got lost.
They went to the butcher's house.
"Butcher, would you give us lodging?"
Chorus
2. "Come in, come in, little children
There's room, for sure."

No sooner had they come in,
Then the butcher killed them.
He cut them into small pieces,
Put them in the salting-tub as piglets.
Chorus
3. Saint Nicholas, after seven years,
Happened to pass in this field.
He went to knock at the butcher's door,
"Butcher, would you give me lodging?"
Chorus
4. "Come in, come in, Saint Nicholas.
There's room, no shortage of it".
No sooner had he come in,
Then he requested to supper.
Chorus
5. "I want some of the salted meat,
That's been for seven years in the salting-tub."
When the butcher heard that
He ran away from his house.
Chorus
6. "Butcher, butcher, don't run away!
Repent, God will forgive you".
Saint Nicholas went to sit down
On the edge of this salting-tub.
Chorus
7."Little children who're sleeping there
I am the great Saint Nicholas."
The great saint stretched out three fingers.
The little ones got up, the three of them.
Chorus
8. The first one said "I slept well."
The second one said "And I did too."
The youngest one added:
"I thought I was in paradise!"

Chorus

(Hentet herfra)

Guds storsinn er forbløffende! Og barnekultur er sannelig ikke for pyser! Da jeg var barn syntes jeg for eksempel at Smørbukks suppekoking var helt i orden. I dag, derimot...

***

Det startet som krisehjelp til lutfattige barn…

2009-12-05T23:59:00.000+01:00

Først for ganske få år siden gikk det opp for meg at bursdagen min er dagen hvor både den moderne julenissen og skikken med å gi gaver til jul har sin opprinnelse.

Den gamle norske julen innebar rengjøring av hus og kropper, nye klær pluss matorgie, alt etter grad av materiell rikdom. Julegaveskikken er ikke særlig gammel, den spredde seg fra kontinentet og inn i byene på slutten av 1800-tallet, for så å ta mer og mer av i etterkrigstiden til dagens nivå.

Det er imidlertid en gammel tradisjon å gi gaver, mest mat og klær, til de fattige til jul. På kontinentet har denne skikken mytologisk forankring i en av flere legender om biskop Nicholas, og hans dag er altså 6. desember, som fortsatt er den store gavedagen i enkelte kulturer.

Nicholas levde i Tyrkia fra år 280 til 6. desember 343 (årstallene varierer litt i kildene, men dødsdatoen er alle enige om). Han ble munk, og så senere biskop i Myra.

Den mest kjente legenden, den som ligger til grunn for gaveutdelingen, forteller at bisp Nicholas hørte om en mann som hadde tre døtre, men ellers var så fattig at han ikke kunne fø verken seg selv eller dem. Mannen så ingen annen utvei enn å selge døtrene som slaver (eller til prostitusjon). Før mannen fikk satt dette salget ut i livet, snek Nicholas seg inn i huset med tre kurver fulle av gull. Mannen i huset fikk øye på ham da han snek seg ut igjen, og lovet og priste hans sjenerøsitet og hans navn.

Dette maleriet bærer navnet San Nicola di Bari. Bakgrunnen for denne geografiske dobbeltplasseringen av helgenen skal være slik:

Biskop Nicholas ble helgenerklært ca. 600 år etter sin død. Hans grav i Myra ble da et populært valfartssted, noe som ga gode inntekter til herskerne i området. Paven i Rom likte ikke dette, og iverksatte en gravplyndring som sikret ham mesteparten av beingrinden til helgenen. Disse beina ble lagt i grav i Bari, et mausoleum ble reist der, og så ble de pilgrimsfarendes oppmerksomhet og skatter ledet i en ønsket retning, sett fra pavestolens side...

Det øverste bildet i denne posten er en av de aller tidligste versjonene av vår tids julenisse, laget av Thomas Nast.

Haddon Sundbloms Cola-nisse:

er laget på et atskillig senere tidspunkt, men han har utvilsomt latt seg inspirere av Nast! Det fremgår også i grundig utredning om Coca Cola og Sundblom som finnes her.

Ho, ho, ho!

Itte no’ knussel (Barbra Ring)

2009-12-03T07:00:00.041+01:00

Rik og barnløs satt Marte Svennerud, landhandlersken, på Svennerud gård og holdt bygdens tømmer i sin hånd. Kunne folk betale, drev Marte Svennerud ubarmhjertig inn like til siste øre. Kunne de ikke betale, slo hun en strek over hele regnskapet.

”Itte no’ knussel”, sa Marte Svennerud.

Så hendte det like under jul at lærer Hansen døde, og enken satt igjen med syv uforsørgede – i rene armoden. Presten sendte rundt liste for å få penger til begravelsen – og til å betale husleien. Listen kom selfølgelig først til Marte Svennerud. Den oppmerksomhet skyldte bygden henne. Men videre kom den heller aldri. Den gikk tilbake til presten med den påskrift:

Je bitaler itte no knussel Marte Svenneru

Hvor meget Marte Svennerud holdt på ikke å være knuslete, sparte hun alltid på d’en i Svennerud.

”Det der kunne bare én i hele bygda ha skrevet – og det er Marte Svennerud” – sa presten – han satte et komma etter ”bitaler”.

Så lot Marte Svennerud spenne for – anbragte sin mektige person på baksetet – og fylte hele sluffen med små og store poser fra butikken, og så kjørte hun til lærer Hansens enke.

Hvis noen etter den visitten hadde spurt lærer Hansens barn om hvordan det vakreste kvinnfolk i verden så ut, ville de alle sammen ha forsikret at hun hadde tre haker og små lyseblå øyne – sånn som Marte Svennerud.

Men lillejulaftens morgen gled lærer Hansens enke i kjellertrappen – falt ned og slo seg, så hun døde fra barneflokken sin noen timer etter.
Les mer

Aldri så galt, så er det godt for noe...

2009-11-29T10:56:00.002+01:00

"Kärleken är någonting som dör. Och när den dör går den över i förruttnelse och kan bli jordmån för en ny kärlek. Den döda kärleken lever då sitt hemliga liv i den levande och det finns i själva verket i kärleken ingen död."

Pär Lagerkvist

***

Navnet skjemmer ingen?

2009-11-26T09:09:00.027+01:00

Fram til jeg begynte på skolen var Titta det eneste navnet jeg var kjent under, og fram til realskolen var det bare lærerne som brukte mitt egentlige navn. Da jeg som småjente spurte mor hvem som hadde funnet på dette navnet, kunne hun fortelle at det var henne, og at hun hadde det fra en koselig fortelling som hennes svenske mormor hadde lest for henne som barn. Stor var min forskrekkelse da jeg i godt voksen alder kom over Djurklous svenske folkeeventyr og der fant eventyret ”Titta Grå”. Mindre koselig enn den damen går det ikke an å forestille seg at noe levende menneske kan være:

TITTA GRÅ

Det var en gang en mann og en kone som kom så inderlig godt overens, at aldri var det falt et ondt ord mellom dem, likefra den stund de kom sammen. Alt det mannen gjorde, syntes kona var bra, og alt det hun tok seg til, det var det beste mannen var i stand til å tenke seg. Ikke hadde de mye å greie seg med, så de fikk nok vende på smulene, men enten det bar eller brast, så var de likevel glade og fornøyde. Men avind skal det nå være i hver en krok, om den er aldri så trang, og er det ingen andre som misunner folk å leve i fred, så frister alltid fanden å finne seg en liten plass, og han lurte på hvordan han skulle få en smule ufred inn i huset.

Les mer

De fem grisene/ Five little Piggys

2009-11-06T18:21:00.008+01:00

Barnebarnets yndlingsregle! Fryd når lilletåen fanges på slutten av Prøysens tekst!

Som bestemor (ikke som barn, ikke som mor) begynte jeg imidlertid å irriterte meg over at Prøysens tekst i liten grad stemmer med illustrasjonene, derfor har jeg lagt til en engelsk versjon.

Illustrasjonene er av Feodor Rojankovsky som har bidratt raust til gode opplevelser i min barndom.

Nyt!

One little Piggy went to market,

one little Piggy stayed at home,

one little Piggy had a roast beef,

one little Piggy had none.

And one little Piggy cried "wee! wee! wee! all the way home.

***